Kasper sitt møte med musikken kom tidlig. Faren dirigerte skolekorpset der han vokste opp, og Kasper ble med på øvelser allerede som liten. Mens pappa dirigerte, satt Kasper ofte bak i slagverkseksjonen og så på.
- Det var naturlig å sitte bak der, og det var der interessen begynte, sier Kasper.
Som femåring fikk han sitt første trommesett til jul, og i 3. klasse begynte han i skolekorps. Slagverk ble et naturlig valg, og korpset fulgte han gjennom hele oppveksten. Etter barneskolen byttet han til et litt mer konkurransepreget skolekorps.
- Korpsmiljøet er utrolig inkluderende. Det er lite dømmende, og du møter folk med alle slags bakgrunner og forutsetninger. Jeg tror korpsmiljøet er mer tilgivende enn miljøene i andre typer fritidsaktiviteter, og det har hatt veldig mye å si for min personlige utvikling og mitt syn på andre mennesker.
Et miljø som former mennesker
Når Kasper ser tilbake på ungdomstiden, er det fellesskapet som står sterkest.
- Korpset lærte meg hvordan man møter andre mennesker, og hvordan man selv blir møtt. Det handler ikke bare om musikk, men om samspill, respekt og tålmodighet.
Sommerkurs, samlinger og andre arrangementer ga han muligheten til å møte ungdommer og korps over hele landet fra ung alder, og det gjorde også noe med perspektivet.
- Halve mitt sosiale nettverk i voksen alder kommer fra tiden i skolekorps. Jeg har venner og kontakter i hele Norge på grunn av det.
Dette er blant verdiene Ungdomsløftet ønsker å styrke: fellesskap, inkludering og ungdommens plass i korpset.
Parallellen mellom korps og band
Som 14-åring begynte Kasper å spille i band ved siden av korpset. Etter videregående tok han et år på folkehøyskole, og da ble band-interessen større. Han tok et steg ut av korpset, og søkte utdanning i utøvende jazz ved Griegakademiet i Bergen. Det tok derimot ikke lang tid før han var på plass i korps igjen.
- Etter at jeg hadde startet på jazzlinjen begynte jeg også i Dragefjellets Musikkorps. Der gikk mange av vennene mine fra både folkehøyskolen og Griegakademiet.
Han spilte i korpset til turnelivet tok av for alvor, og tiden rett og slett ikke strakk til lenger. Når han blir spurt om å fortelle om forskjellen på å spille i korps og i band, trekker han frem flere likheter enn ulikheter.
- Det handler om samspill uansett. Den største forskjellen er vel atman har litt mer ansvar i et band. Det er ingen dirigent, og ingen som holder deg i tøylene, så du er mer på egenhånd. Man spiller jo for musikken, og ikke for seg selv. Både i korps og band spiller du din designerte stemme for å tjene låten best mulig, og din oppgave er å gi låten det den trenger, og ikke mer eller mindre enn det. Det handler om fellesskapet, og ikke individet, sier Kasper.
Fra Bergen til verden
Det var gjennom studiemiljøet på jazzlinjen i Bergen at Kasper møtte Sigrid - helt tilfeldig.
- Når jeg begynte på jazzlinjen kommer man ganske fort inn i musikkmiljøet. Universitetet er veldig flink til å integrere studentene fra start ved å tilby spillejobber og få oss inn i de riktige miljøene. Så det var egentlig gjennom disse miljøene at vi traff hverandre helt tilfeldig på en fest. Dette var før noe hadde skjedd artistmessig. Hun trengte et band og lurte på om jeg var interessert, og det var jeg jo selvfølgelig.
I året som fulgte spilte Sigrid og bandet konserter rundt om i Bergen, og gjorde litt firmaeventer og diverse annet. Så landet hun platekontrakt og management-avtale, og da gikk ting veldig fort. Høsten 2016 ble livsforvandlende for bandet.
- Det var helt rått. Det er jo det man drømmer om når man bruker så mange år av livet på å bli god til noe. Det som også var gøy var at alt dette skjedde for første gang for alle sammen. Vi reiste til både USA, London og Asia for første gang sammen, og vi opplevde denne suksessen sammen.
Livet på turné er likevel langt mindre glamorøst enn det mange tror.
-Du spiller konsert i kanskje halvannen time hver dag, og resten går til reising, venting, flyplasser og hoteller. Det er veldig slitsomt, men det er absolutt verdt det, sier Kasper.
Tilbake til hverdagen
Etter ti år på veien tar Kasper nå et steg tilbake. Nå venter hverdag og småbarnsfamilien, og et nytt kapittel i livet begynner.
- Det å gi seg gir meg to tanker i hodet samtidig. Den ene er at det selvfølgelig er trist, da dette har vært en veldig stor del av livet mitt i 10 år. I perioder har jeg tilbragt mer tid med bandet og crewet enn min egen familie, så man knytter utrolig tette bånd. Det blir også rart å ikke reise så mye. Men, jeg har holdt på i 10 år, og jeg føler meg utrolig heldig som har fått lov. Det er veldig mange som ønsker å oppleve det jeg har fått oppleve. Den andre tanken er at det skal bli deilig å roe ned litt. Turnelivet og familielivet er ikke alltid en enkel kombinasjon, så nå skal det bli deilig med familie og hverdag.
Men en ting er helt sikkert:
- Jeg skal definitivt begynne i korps igjen!
Han savner samspillet, utfordringene og den faste møteplassen.
- Det er ikke mange arenaer i voksen alder der man møtes en gang i uken for å skape noe sammen. I tillegg gleder jeg meg til å spille litt klassisk slagverk igjen, og å bli utfordret musikalsk.
En klar oppfordring til ungdom
Ungdomsløftet jobber for å motvirke frafall blant ungdom i korps. Kasper er ikke i tvil om hva han vil si til de som vurderer å slutte:
- Det er ekstremt viktig å bli!
Han forklarer hvorfor:
- Når du har spilt i noen år begynner du virkelig å mestre instrumentet ditt. Og jo flinkere du blir, jo gøyere blir det.
Men det handler om mer enn musikk.
- Alt du lærer i korps - fokus, disiplin, kreativitet og samarbeid - tar du med deg videre, uansett hva du ender opp med å jobbe med.
Han mener også at fordelene ofte undervurderes.
- Det er underkommunisert hvor mange positive helseeffekter det har å spille i korps. Kognitive ferdigheter, konsentrasjon og mestringsfølelse blir sterkere.
Det følger deg hele livet
For Kasper Waag er konklusjonen enkel:
- Korpset har vært med på å forme hele livet mitt. Hadde jeg ikke hatt det fellesskapet, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Akkurat det er kjernen i Ungdomsløftet: å gi ungdom en arena der de blir sett, hørt og får vokse - både som musikere og som mennesker.