Kunsten å blomstre i motgang
Jeg sitter ved pianoet. Bommer på et kryss, slik at akkorden låter sur og stygg.
Og der er hun. Hogger til med én gang: min strenge indre kritiker.
Hører du selv hvor dårlig det er? Du har glemt nesten alt du kunne den gangen du var god.
Denne indre stemmen ble til slutt så giftig at jeg valgte å legge igjen lokket på pianoet – og lot det være lukket i nesten 20 år.
Det var ikke musikken jeg ga opp. Det var den evige kjeften fra den indre kritikeren jeg ikke orket lenger.
Jeg måtte studere psykologi og starte mitt eget kurs i emosjonell styrke før jeg våget å åpne pianoet igjen. Hvilken lykke! Å kunne sitte der og spille – prøve meg frem - og oppmuntre meg selv underveis.
Jeg hadde byttet ut perfeksjonismen til det jeg i dag kaller å være feiltastisk.
Feiltastisk – noe for deg?
Kanskje du kan kjenne igjen den stemmen når du øver for deg selv? Den som teller opp feilene fra konserten i stedet for alt som satt som det skulle. Den som tar fra deg lysten til å øve?
Feilsteg er læring, og de skaper fremgang. Likevel lever mange av oss fortsatt i en kultur der vi dukker hodet når vi spiller feil.
Hva om vi omfavnet det rørende faktum at vi er feiltastiske, i stedet for å late som om vi skal spille perfekt hver gang?
Kanskje dette kan dette gi oss størrefrihet på scenen og i øvingslokalet? Hva skjer når musikanter – unge som gamle,nybegynnere som veteraner – møter feilene med åpenhet og humor.
Det er sårbarhet som øvingsverktøy, og det kan skape et fellesskap der det erlov å være et ekte menneske som utvikler seg.
Tre nøkler til å være modig og feiltastisk
1. Praktisér ømhet for det som var
Bare du vet hvor mange ganger du har lusket hjem etter en dårlig øvelse. Se med et mildt blikk på denne tidligere versjonen av deg selv.
Se om du kan kjenne en ømhet for alle de rare, famlende, modige valgene du hartatt på veien til å bli den musikeren du er i dag.
For konserten som ikke gikk som planlagt.
For løpet du aldri fikk til å sitte.
For den gangen du gikk feil takt midt i marsjen.
Du gjorde så godt du kunne med det du maktet da.
Vær stolt av utviklingen og øvingstimene dine.
2. Aksept av den du er
Hele reisen din med instrumentet er gull. Også det som har vært vanskelig – kanskje særlig det.
Det gjelder oss ved pianoet, klarinetten eller trommene også. Du er så mye mer musikalsk og modig enn det den engstelige hjernen din vil fortelle deg.
Tro meg – jeg har en sånn selv.
3. Tillit til det som kommer
Musikk beveger seg fra hjerne til hjerte – og da blir alle følelsene dine en gullgruve. Også de du helst skulle vært foruten, som nervøsiteten før en opptreden.
Du har alt du trenger i deg for å finne gode løsninger når det butter imot. Bruk motgangen som drivkraft. Får du en dårlig øvelse eller en konsert som ikke satt – tenk på det som gjødsel.
Du vokser.
Og husk: korpset trenger akkurat deg, med din unike kombinasjon av erfaring og musikalitet.
Lykke på reisen din!
Noen feiltrinn som endretverden
Post-it – mislykket lim og en korsanger
På 3M på 1960–70-tallet utviklet kjemikeren Spencer Silver et lim som skulle være supersterkt – men resultatet ble det motsatte: et svakt, klebrig lim som kunne tas av og på uten å ødelegge flaten. I årevis visste ingen helt hva de skulle bruke det til. Kollegaen Art Fry, som selv sang i kor, ble irritert over at bokmerkene stadig falt ut av salmeboken. Han kom på at Silvers «mislykkede» lim kunne holde små lapper på plass uten å skade sidene. Slik ble Post-it-lappen født – et kult produkt skapt av en fiasko som noen valgte å være nysgjerrig på i stedet for å skrote.
Potetgull – en irritert kokk
En kokk skar potetene ekstremt tynne og stekte dem sprø for å plage en kresen gjest – gjesten elsket dem.
Mikrobølgeovnen – sjokolade som smeltet i lomma
En ingeniør la merke til at en sjokolade i lomma smeltet da han sto ved radarutstyr, og forsto at mikrobølger kunne varme mat.
Røntgenstråler – feilskjær påskjermen
Wilhelm Röntgen så et merkelig skjær på en skjerm under eksperimenter, og fant ved en «feil» en helt ny type stråling som kunne se inn i kroppen.
Penicillin – muggen etterferien
I 1928 kom Alexander Fleming tilbake fra ferie og oppdaget at noen petriskåler med stafylokokkbakterier hadde stått for lenge og blitt forurenset av muggsopp. Rundt muggen var bakteriene døde. Denne tilfeldigheten, kombinert med Flemings nysgjerrighet, ble starten på penicillin – legemiddelet som har reddet millioner av liv.
Om Kathrine Aspaas
Artist, mentor og forfatter
Kathrine Aspaas har hatt musikken med seg fra første stund. Hun har eksamener i pianospill fra Barrat Dues Musikkonservatorium, og var i flere år solofløytist i Vestfold Symfoniorkester – blant annet i Puccinis «Madama Butterfly» og Verdis Requiem, under dirigentene Dag Nilssen og Terje Boye Hanssen.
Hun var også solofløytist i Vestfold janitsjarorkester under dirigent Odd Terje Lysebo.
Under studietiden ved NHH sang hun i jazzoktett og sto på scenen i revyen «De risikable» ved NHH og Chat Noiri Oslo. Siden 1991 har hun vært vokalist i Skedsmo Storband.
Fra 2008 har hun jobbet på heltid med show og foredrag knyttet til bøkene sine – Raushetens tid, Rosaer den nye pønken og Den emosjonelle revolusjon.
De siste årene har hun samlet fulle hus rundt pianoet hjemme i stua, med «Feiltastisk aften». Nå tar hun konseptet videre med «Våg å være feiltastisk» – et musikalsk show som kombinerer jazz, standup og psykisk helse.
Planen er å reise rundt til korps og storband i hele landet med showet. Hun har allerede fylt jazzklubben Herr Nilsen to kvelder, og kommer til Sandefjord bibliotek med Sandefjord storband i november.
Ta kontakt hvis du er interessert i besøk av Kathrine og showet hennes.