Sølvtrompeten

Sølvtrompeten er NMFs øverste utmerkelse. Hederstegnet er utført i forgylt sølv med emalje, signalhorn på blå bunn og festet til bånd i nasjonalfarger med agraff, og bærer følgende innskrift: BENE CECENISTI (vel blåst). Med hederstegnet følger diplom.

Sølvtrompeten kan tildeles personer som arbeider eller har arbeidet aktivt innenfor korpsbevegelsen og som på en særlig fortjenstfull måte har bidratt til å realisere NMFs målsettinger. Det legges særlig vekt på innsats av nasjonal betydning.

Regionstyrer og forbundsstyremedlemmer har anledning til å fremme forslag på kandidater. Forslagene må være forbundsstyret i hende fire måneder før ev. tildeling. Innstillingen foretas av forbundsstyrets presidentskap etter nærmere fastsatte kriterier, og legges fram for et samlet forbundsstyre for endelig avgjørelse.

Sølvtrompeten utdeles ved landsmøter eller andre betydningsfulle anledninger.

NMFs hederspris «Musikanten»

Hedersprisen er et innrammet trykk med bilde av en stilisert musikant. Hedersprisen kan deles ut til personer, grupper eller institusjoner som har betydd spesielt mye for korpsbevegelsen og synliggjøringen av denne.

Det skal vektlegges den betydningen kandidaten har hatt for korpsene og musikantene både inspirasjonsmessig og utviklingsmessig. Det er forbundsstyret som tildeler prisen og selve utdelingen skal gjøres på synlige arenaer.

Det er ikke søknadsskjema til «Musikanten».

Hederstegn for dirigenter

Hederstegnet er utført i forgylt sølv med emalje på rødt silkebånd. Med hederstegnet følger diplom.

Hederstegnet kan tildeles dirigenter og instruktører som har utført et særlig godt arbeid gjennom flere år, og som i vesentlig grad har bidratt til å heve det musikalske eller drillfaglige nivået i korpsbevegelsen.

Korps-, region- og forbundsstyret har anledning til å fremme forslag på kandidater. Regionstyrene anbefaler forslaget og oversender det til forbundet. Innstilling og godkjenning foretas etter nærmere fastsatte kriterier.

Regionstyret avgjør rammene omkring overrekkelsen. Medaljen skal fortrinnsvis overrekkes av representant fra forbund eller region.
Pris: 850,- (gravering og forsendelse kommer i tillegg)

Fortjenstmedaljen

Fortjenstmedaljen er utført i forgylt sølv med emalje på blått silkebånd. Med medaljen følger diplom. Fortjenstmedaljen kan tildeles personer som har ut ført et fortjenstfullt og godt arbeid for korpsbevegelsen. I særskilte tilfeller kan medaljen også tildeles personer utenom forbundet. Det legges særlig vekt på innsats av nasjonal og/eller regional betydning.

Korps-, region- og forbundsstyret har anledning til å fremme forslag på kandidater. Innstilling foretas etter nærmere fastsatte kriterier. Godkjenning foretas etter fastsatte kriterier.
Pris: 850,- (gravering og forsendelse kommer i tillegg)‍

Hedersdiplom

Diplomet kan tildeles medlemmer som har spilt eller drillet i korps i over 50 år.

Hedersdiplomet blir kun tildelt én gang – fortrinnsvis ved 50 års medlemskap. Dersom man ikke har mottatt ved 50 år, kan man få diplom når man slutter i korpset, f,eks ved 63 års medlemskap.

Søknad sendes på epost til post@musikkorps.no, husk å oppgi antall år, fødselsdato, navn, og eventuelle tidligere navn i søknaden.

Pris: Diplomet er gratis, men korpset må betale portokostnadene.

Årsmedaljer

1 år til 10 års medalje

For 1 år, 3 år, 5 år, 7 år og 10 år bestiller korpset medaljene selv, rett fra vår leverandør Musette.

20 år til 70 års medalje

Årsmedaljene forekommer i disse valørene fra NMF:

20 års medlemskap = Bronse
30 års medlemskap = Sølv
40 års medlemskap = Forgylt sølv
50 års medlemskap = Forgylt sølv på rødt bånd
60 års medlemskap = Forgylt sølv på blått bånd
70 års medlemskap = Forgylt sølv på gult bånd

For alle medaljer kommer eventuell gravering og forsendelse i tillegg.

Årsmedaljene bestilles ved å sende epost til post@musikkorps.no merket «Årsmedalje».

NMF foretar ikke noen saksbehandling og sjekk av medlemskapets varighet – korpsene må selv avgjøre om de mener kriteriene for tildeling er nådd. Det følger ikke lenger diplom med medaljene.

Korpsstyret avgjør rammene omkring overrekkelsen. Dersom korpset ønsker en representant fra regionen til å dele ut medaljer, må de inviteres i god tid i forkant. Invitasjonen sendes direkte til regionen.

Søknadsskjemaer

a. NMFs Fortjenestmedalje
b. NMFs hederstegn for dirigenter

Her finner du statuttene for organisasjonens hederstegn.

Hva koster det?

20 år medalje, kr 300,-
30 å medalje, kr 500,-
40 års medalje, kr 500,-
50 års medalje, kr 650,-
60 års medalje, kr 650,-
70 års medalje, kr 700,-

Gravering koster kr 150,-.

I tillegg kommer porto og ekspedisjonsgebyr på kr 250 pr. forsendelse.

Regionale priser

Under finner dere regionale tildelinger.

‍Årets ildsjel Hordaland - en hyllest for ekstraordinær innsats som gjør en stor forskjell‍

‍Alf Johan Aareskjolds Minnefond - Rogaland

Voksenopplæringsmidler

Ordningen oppsummert

Denne ordningen gjelder for korps/grupper:

Med minimum 4 deltakere som er 14 år eller eldre, pluss dirigent/instruktør.
Som har øvd sammen minimum 4 timer under ledelse av dirigent/ instruktør.
Der deltakerne har vært til stede minimum 75 % av øvelsene.

Rapporteringsfrist:

Vår: 30. juni
Høst: 15. desember

Utbetalingstidspunkt:

Mars/april (samlet utbetaling for vår og høst)

Hvem kan få voksenopplæringsmidler?

Voksenopplæringsmidler kan mottas av korps eller grupper:

Som har minst 4 deltakere over 14 år (gjelder fra det året de fyller 14), pluss dirigent/instruktør.
Som har øvd sammen i minimum 4 timer under ledelse av dirigent/ instruktør.
Der deltakerne har vært til stede minimum 75 % av øvelsene.

Har du spørsmål knyttet til voksenopplæring, kan du ta kontakt på vo@musikkorps.no

Kriterier

Deltakerantall:

OBS! Minimum antall deltakere er fire personer i en gruppe pluss dirigent/instruktør. Lærer skal ikke stå på deltakerlisten. (Det er ikke mulig å rapportere timer uten lærer.)

Alder:

Deltakerne må fylle 14 år i løpet av rapporteringsåret.

Varighet:

Fra og med januar 2025 er det nye regler for beregning av timer for voksenopplæringsmidler.

Undervisningstiden beregnes nå fra start til slutt, og i desimaler dersom det ikke er hele timer. Det kan fortsatt legges inn pauser i undervisningen på inntil 15 minutter per time, forutsatt at det er undervisning både før og etter pause. Opplæringstiltaket må vare totalt i minst fire timer.
‍
Antall timer pr. oppmøte rundes av til nærmeste kvarter.

F.eks.:

Kl 19.00 – 20.00: 1 time
Kl 19.00 – 20.15: 1,25 timer
Kl 19.00 – 20.30 : 1,5 timer
Kl 19.00 – 20.45 : 1,75 timer
Kl 19.00 - 21.00: 2 timer

Totalt timetall pr. innlevert rapport skal rundes av til nærmeste hele time.

F.eks.:

5 øvelser med varighet 1, 25 timer = 6,25 timer. Rapporteres som 6 timer.
3 øvelser med varighet 2,5 timer = 7,5 timer. Rapporteres som 8 timer.

Frammøte:

Deltakerne må ha vært tilstede i minimum 75 % av de rapporterte timene, dvs. det er KUN deltakere med nok frammøte (75 %) som skal tas med i rapporten.

Frammøteliste:

Det skal føres frammøte for alle tiltak.

Ved forenklet levering registreres frammøte i tutti-app, og genereres automatisk i rapporten. Les mer om hvordan registrere frammøte her.

Ved manuell levering skal frammøtelisten lastes opp i rapporten. Frammøtelisten skal inneholde:

En oversikt over datoer med klokkeslett og hvem som var til stede den enkelte dato.
Kun medlemmer i riktig alder, med min. 75 % frammøte skal stå på listen.
Navn oppgitt i rapport og navn i frammøteliste, må samsvare. Listen skal signeres av en som bekrefter at den er riktig ført, f.eks. leder eller kasserer.

Du kan lese mer om føring av frammøteliste her.

Du finner maler for frammøteliste her:

mal word

mal excel

Du trenger ikke bruke vår mal, men det er viktig at listen inneholder riktig informasjon.

Slik rapporterer du

Alle som er registrert med et styreverv i Styreportalen kan logge seg inn og rapportere VO. Korpset bestemmer selv hvem som får denne oppgaven.

Det er to måter du kan rapportere timer for voksenopplæringsmidler:

Forenklet innlevering
Manuell innlevering

Forenklet innlevering

Forenklet innlevering kan benyttes dersom du har benyttet kalender og fraværsregistrering i Tutti. Da vil systemet regne ut feltene, og dere vil enkelt kunne sende inn VO-rapport.

Trykk grønn knapp: forenklet innlevering
Velg datoer, og hvilken studieplan du vil rapportere for
- Da vil du få opp en liste over aktiviteter basert på kalenderen i styreportalen.
  Her finner du veiledning til hvordan du setter opp kalender
  - Ved gruppeøvelser må du opprette 1 aktivitet pr. gruppe i kalenderen.
  - Ved øvelser over flere dager må du opprette flere aktiviteter i kalenderen, slik at det er de faktiske øvetidene som fremkommer.
- Kolonnen til høyre viser om det er ført fraværsprotokoll for den aktiviteten. De aktivitetene som har «Nei» i denne kolonnen vil ikke være en gyldig aktivitet.
- Her kan du se hvordan du registrerer frammøte‍
Markér/hak av de aktivitetene du ønsker å opprette VO-rapport for.
- Du må opprette separate rapporter for samspill med hele korpset og for gruppeøvelser.
- For seksjonsprøver/gruppeøvelser må det leveres rapport for hver enkelt seksjon/gruppe.
Når du har haket av alle aktivitetene du skal rapportere for, trykker du den grønne knappen oppe til høyre [Velg].
Da får du opp et skjema hvor systemet har fylt ut de feltene som er mulig å fylle ut automatisk. Det er ett felt som må fylles ut manuelt:
- Instruktør – Navn på dirigent/instruktør. Man kan skrive flere navn her.
Sjekk også feltet «Aktivitet» (øverst til venstre). Dersom det har vært ulikt navn på aktivitetene, kan det være lurt å endre teksten. (F.eks. Fellesøvelser høst 2025)
Trykk så «Opprett og send inn», nede til høyre.

OBS! Rapporten kan ikke sendes inn før siste øvingsdato er passert, det er ikke mulig å rapportere i forkant!

Manuell innlevering

Trykk grønn knapp: +manuell innlevering
- Da kommer du til skjema for å opprette VO-rapport.
Alle feltene med * må fylles ut.
- Aktivitet – Navn på aktivitet, f.eks. Fellesøvelser høst 2025.
- Dato fra – Her setter du første og siste dato du rapporterer for.
- Antall timer med lærer/instruktør – Antall godkjente timer.
- Studieplan – Velg studieplan (studieplaner kan du lese om i avsnittet Ytterligere dokumentasjon).
  - Du må opprette separate rapporter for samspill med hele korpset og for gruppeøvelser.
  - For seksjonsprøver/gruppeøvelser må det leveres rapport for hver enkelt seksjon/gruppe.
- Instruktør – Navn på dirigent/instruktør. Man kan skrive flere navn her.
- Antall dager – Antall dager dere har hatt aktiviteter.
- Medlemmer – Velg medlemmer som har mer enn 75 % oppmøte, og som står i frammøtelisten.
- Frammøteliste – Last opp frammøteliste. Det er viktig at listen inneholder riktig informasjon.
  Les mer om frammøtelister i avsnittet Kriterier/Frammøte.
Trykk så «Opprett og send inn», nede til høyre.

OBS! Rapporten kan ikke sendes inn før siste øvingsdato er passert, det er ikke mulig å rapportere i forkant!

Rapporteringsfrist?

Frist for rapportering er:

Vår: 30. juni
Høst: 15. desember

Om dere har øvelser etter 15. desember, rapporterer dere så raskt som mulig etter siste øvelse.

Det er ikke mulig å rapportere etter 31.12!

Det er ikke mulig å rapportere på tvers av kalenderår.

Rapporter levert etter 31.12 for foregående år, blir avvist/ikke saksbehandlet.

Saksbehandling og utbetaling

Saksbehandling

Dersom noe må endres for å få rapporten godkjent, blir korpset kontaktet. Status for innsendte rapporter kan du se på korpsets side i styreportalen.no.

Vårens rapporter behandles i løpet av høsthalvåret, mens høstens rapporter behandles i perioden desember - starten av januar.

Utbetaling

Voksenopplæringsmidlene utbetales samlet for vår og høst. Utbetaling skjer vanligvis mars/april året etter.

Ytterligere dokumentasjon

Repertoarliste

Det skal føres repertoarliste for alle tiltak. Disse skal ikke sendes inn til NMF, men oppbevares i korpset for eventuell kontroll.

Du finner mal for repertoarliste her

Studieplaner

Alle opplæringstiltak må være basert på en godkjent studieplan, som skal fungere som et verktøy for lærer/dirigent/instruktør i opplæringen. NMF har utviklet standard studieplaner for musikkopplæring i korps. Hver studieplan har et nummer som du benytter nå du rapporterer.

VO Studieplan 100 - Samspill i korps

VO Studieplan 200 - Opplæring i instrumentalgrupper og ensembler

VO Studieplan 600 - Generell drillopplæring

Evaluering

Hvert studietiltak skal evalueres etter gjennomført opplæring. Dette gjelder lærer/dirigent/instruktør, deltakere, plan, undervisningsopplegg, samt egenevaluering.

Kursbevis

Hver enkelt deltaker skal ha dokumentasjon (kursbevis) for fullført opplæring. Det gjennomføres på en av to måter:

Alle får kursbevis etter hver kurs.
Alle får kursbevis når de slutter i korpset som sier når de startet, når de sluttet og hvor mange kurs de har gjennomført.

Kursbevis nynorsk, Kursbevis bokmål

Undervisningslokale

Alle korps har rett til gratis undervisningslokale. (Lov om Voksenopplæring)

Kunngjøring

Loven krever at all opplæring skal kunngjøres og være åpen for alle. Loven sier følgende om dette: «Opplæringen skal normalt være åpen for alle og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen måte som er tilfredsstillende ut fra de lokale forhold.»

Vi regner opplæringen som kunngjort hvis korpset har lagt ut informasjon om aktiviteten sin i åpne kanaler.

Andre nyttige opplysninger

1. Tilretteleggingstilskudd:

Tilretteleggingstilskuddet kan gis som et tillegg til opplæringstilskuddet. Tilretteleggingstilskudd fastsettes på grunnlag av antall kurstimer gjennomført av deltakere med dokumentert behov for særskilt tilrettelegging av undervisningen. Det skal foreligge materiale som redegjør for grunnlaget for at det trengs særskilt tilrettelegging av undervisningen.

2. Prioriterte tiltak:

NMF prioriterer enkelte voksenopplæringstiltak som:

Nasjonale tiltak
Region/kretstiltak
Elitekorps
Særlige målgrupper

3. Eventuell dispensasjon

Det kan i enkelte helt spesielle tilfeller søkes om dispensasjon fra regel om antall deltakere. Det kan skje når «særlige lokale, arbeidsmessige eller pedagogiske forhold tilsier det».

Søknad må godkjennes hos vårt studieforbund, Studieforbundet Livslang Læring. Søknad sendes NMF på epost vo@musikkorps.no senest tre måneder før rapporteringsfrist.

Veiledning og forslag til avtaler knyttet til bemanning i korpset

Avtaler for bemanning i korpset

Før avtaler inngås, er det viktig at korpsets styre gjør en helhetlig vurdering av hvilken tilknytningsform som er riktig ut fra korpsets aktiviteter og målsettinger. Vi har laget en veileder som kan være til hjelp i denne vurderingen: Vi trenger en dirigent–veileder

Enten dere velger å benytte maler fra denne siden eller andre steder, er det viktig at dere ikke gjør endringer i avtaler uten å kvalitetssjekke dette.

Arbeidsgiver – ansettelse

Et arbeidsforhold betegnes ofte som et avtaleforhold mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. En arbeidstaker er enhver person som utfører arbeid i en annens tjeneste, mens en arbeidsgiver er enhver som har ansatt en arbeidstaker til å utføre arbeid i sin tjeneste.

Det som skiller et arbeidsforhold fra andre kontraktsforhold, er at det innebærer et underordningsforhold, hvor arbeidsgiver har styringsrett overfor arbeidstakeren. Gjennom arbeidsforholdet forplikter arbeidstakeren seg til å utføre arbeid for arbeidsgiveren i samsvar med arbeidsgivers ledelse, og arbeidsgiveren bærer risikoen for at arbeidsinnsatsen resulterer i et arbeidsresultat.

Arbeidsavtalen mellom partene utgjør fundamentet i arbeidsforholdet, men må samtidig utfylles og begrenses av lovfestede regler som regulerer plikter og rettigheter i arbeidsforhold.

Arbeidsavtale for dirigenter i medlemskorps av Norges Musikkorps Forbund

Arbeidsavtale for instruktører i medlemskorps av Norges Musikkorps Forbund

Ansvarsfordeling mellom styret og dirigent

Ansvarsfordeling mellom styret og instruktør

Beregning av stillingsprosent

Skjemaet for beregning av stilling er primært ment for ansettelser. Ved tjenestekjøp anbefaler vi at punktene 1 til 3 under overskrift E i skjemaet avtales særskilt, da disse påvirker både størrelsen på oppdraget og fastsettelsen av oppdragets omfang.

Skjema for beregning av stillingsprosent

Eksempler på stillingsstørrelser

Den årlige medarbeidersamtalen med dirigent og instruktør - medvirkning

Hvis korpset er arbeidsgiver, må det sørge for at de ansatte kan bidra til et godt arbeidsmiljø. Medarbeidersamtalen er viktig for å følge opp og utvikle hver enkelt ansatt. Den hjelper også med å avklare forventninger mellom leder og medarbeider, og er et nyttig verktøy for god ledelse. Vi anbefaler at det gjennomføres en årlig evalueringssamtale, uavhengig av avtaleform.

Forslag til punkter i en årlig samtale med dirigent/ drillinstruktør

Oppdragsgiver – oppdrag ved bruk av selvstendig næringsdrivende

Oppdragstakere utfører arbeid i egen tjeneste og utfører oppdrag for egen regning og risiko. Det innebærer at de har ansvaret og risikoen for arbeidsresultatet. Oppdragstakere kan for eksempel være konsulenter, frilansere eller selvstendig næringsdrivende.

Vi har utarbeidet en avtale for tjenestekjøp av selvstendig næringsdrivende som kan benyttes når man har besluttet at dette er riktig tilknytningsform.

Kontrakt-for-tjenestekjøp-av-næringsdrivende, oppdragsavtale

Kjøp av tjenester gjennom kulturskolen

Noen kulturskoler tilbyr salg av dirigenttjenester, mens andre tilbyr teknisk avlønning som en bistand for korpset. Det kan også hende at kulturskolen har en støtteordning med rabatt på tjenesten. Dette finner dere nærmere ut av ved å ta direkte kontakt med kulturskolen i deres kommune.

Forslag til samarbeidsavtale mellom kommune (kulturskolen) og musikkorps

‍

Politiattest

‍Hvorfor kan korpset kreve politiattest?

Korps skal være en trygg arena for sine medlemmer og frivillige. En aktiv og bevisst holdning til åpenhet, gode rutiner og rom for å snakke om problemer før de oppstår, er sentralt for å forhindre overgrep. Korps har anledning til å hente inn begrenset politiattest for sine ansatte og frivillige som jobber med barn. Informasjon om politiattest er hentet fra Frivillighet Norge.

Skal du søke om politiattest, søker du på politiets hjemmeside. Vi i NMF anbefaler at alle voksne som kan komme i én til én-situasjoner med barn/ungdom skal levere attest. Det gjelder både styret, turledere, instruktører, dirigenter etc. Kjøper dere tjenester fra kulturskolen har de ansvaret for at dette er i orden, men vi anbefaler at korpset likevel tar en telefon for å sjekke at dette er på plass. Politiattest for frivillige organisasjoner er en begrenset attest (barneomsorgsattest).

Hvem kan politiattest hentes inn fra og hvordan søker man om politiattest?

Ifølge Politiregisterforskriften §34-1 kan frivillige organisasjoner hente inn avgrenset politiattest fra ”personer som, lønnet eller ulønnet, utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming”. Personene det skal hentes attest fra, må være over 15 år.

Det er personens faktiske oppgaver som avgjør om personen kan avkreves politiattest, ikke tittelen på vervet eller jobben. Korpset må bekrefte behovet for politiattest på eget skjema, som legges ved den enkeltes søknad.

Hva må være klart før du søker om attesten?

Det er personen som skal levere attesten som selv må søke, men korpset må levere et dokument som heter "Bekreftelse på formål". Det enkleste er å søke elektronisk via lenke til politiet.no. Du logger inn med MinID, BankID, Buypass eller Commfides.

Det går også an å søke per papir med skjema. Det står godt forklart på siden til politiet hvordan du søker om attesten.

Hva står i politiattesten?

Politiattesten er en barneomsorgsattest og opplyser om seksualforbrytelser mot barn eller voksne, drap, narkotikaforbrytelser (med tidsbegrensning) og grov volds- eller ranskriminalitet, ref. Politiregisterloven §39. Ingen andre straffbare forhold kommer fram på attesten. Attesten blir sendt til den enkelte, som viser den fram for organisasjonen. Ifølge personvernloven er det ikke lov for organisasjonen å oppbevare politiattester, siden den bare inneholder korrekt informasjon på nåværende tidspunkt. Den må derfor enten slettes eller oppbevares av den enkelte.

Taushetsplikt og informasjonssikkerhet

En politiattest er en utskrift fra politiets registre som inneholder sensitive personopplysninger og er et taushetsbelagt dokument. Organisasjonen bør peke ut en person med ansvar for å hente inn politiattester. Vedkommende har taushetsplikt, og organisasjonen skal sikre opplysningene, så de ikke kommer på avveie.

Les mer om informasjonssikkerhet på Datatilsynets sider

Fornyet vandelskontroll

En politiattest gjelder så lenge personen har samme verv eller stilling. Det finnes ikke hjemmel for å kreve at personer legger frem ny politiattest med faste intervaller dersom de fortsatt har samme rolle. Dersom korpset får ny informasjon som kan ha betydning for om personen fortsatt oppfyller kravene som ligger til grunn for politiattesten, kan det imidlertid være aktuelt å be om fornyet vandelskontroll.

Dette kan for eksempel være:

bekymringsmeldinger
opplysninger om mulige straffbare forhold
annen ny informasjon som gir grunn til å undersøke om det foreligger forhold som ville vært relevante for politiattesten

Fornyet vandelskontroll er ikke det samme som å kreve en ny politiattest. Ordningen er ment for situasjoner der det foreligger ny informasjon som kan ha betydning for vurderingen av personen i rollen.

Er personen fra utlandet?

For utenlandske arbeidstakere kan dere få attest for perioden personen har vært bosatt i Norge. Om dere ønsker mer enn dette må den dere skal ansette få attest fra sitt eget hjemland. Vær obs på at ikke alle land har like attester.

Eksempel på rutine for innhenting av politiattest

Ansvarlig organisasjonsledd går gjennom organisasjonens aktiviteter for å kartlegge hvilke verv og oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming. Vurder hvilke oppgaver som setter en person i en posisjon hvor det er mulig å begå overgrep.
Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver der kartleggingen vurderer at politiattest er nødvendig, avkreves dette. Det opplyses om behovet for politiattest i alle relevante stillingsutlysninger.
Korpset inkluderer vedtaket om politiattest i vedtektene.
Korpset utarbeider rutiner for hvordan politiattester med anmerkninger skal håndteres, som bør inneholde følgende:
Personer som ikke ønsker å fremvise attest, kan ikke inneha ovennevnte verv og/eller oppgaver før politiattest uten merknad er fremlagt.
- Hvis en person er avkrevd politiattest med samme straffebud i en annen sammenheng og denne attesten ikke er eldre enn ett år, kan denne attesten fremvises.
- Ved flytting kreves ny politiattest.
- Det bør opplyses om at man har klagerett til politiet om man er uenig i hva som er tatt med i attesten.
Organisasjonen lager en beredskapsplan for hvordan politiattest med merknad skal håndteres.
Organisasjonen utnevner en sentral kontaktperson for politiattester og gjør vedkommendes kontaktinformasjon lett tilgjengelig.
En person med vara oppnevnes som ansvarlig for innhenting og registrering av politiattester i hvert ansvarlige organisasjonsledd.
Informasjon om rutinene og hvorfor korpset innhenter politiattester gjøres lett tilgjengelig for alle. Informasjonen tas jevnlig opp på fellesmøter og gis til alle nye medlemmer.

Eksempel på rutine for lokal politiattestansvarlig

De som skal avkreves politiattest får beskjed, og skjema for innhenting gjøres lett tilgjengelig.
Korpset bekrefter behovet for politiattest på eget skjema, som skal legges ved den enkeltes søknad.
Den enkelte søker fyller ut de feltene som forutsettes utfylt av søker og leverer søknad til politiet, enten elektronisk eller per post.
Søkeren får tilbake en attest i digital postkasse eller per post, som enten har intet å bemerke eller som inneholder merknader. Også denne vil bli sendt søkeren. Søkeren kan sjekke status på søknaden sin via Politiets hjemmesider.
Returnert skjema eller politiattest vises personlig fram til politiattestansvarlig. Hvis det ikke er mulig, kan skjema/politiattest sendes per post eller e-post etter avtale. Politiattestansvarlig må innen kort tid etter at skjema/politiattest er mottatt, registrere at skjema/politiattest er fremvist og returnere den per post eller slette eventuell e-post.
Attesten lagres ikke, men den ansvarlige fører en liste over de som har blitt avkrevd politiattest og tidspunkt for når denne ble vist fram. Denne listen oppbevares på et forsvarlig sted.
Opplysninger fra politiets registre er underlagt taushetsplikt. Den ansvarlige og vara har ansvar for at informasjon de tilegner seg ikke kommer på avveie.

Eksempel på rutine når det er fremvist en politiattest med merknad

En politiattest med merknad betyr at personen på et tidspunkt er domfelt eller for tiden er siktet/tiltalt for seksualforbrytelser mot barn eller voksne, drap, narkotikaforbrytelser (med tidsbegrensning) og grov volds- eller ranskriminalitet, ref Politiregisterloven § 39.

Ansvarlig organisasjonsledds kontaktperson kontaktes for veiledning. Veiledningen baseres på organisasjonens beredskapsplan.
Opplysninger fra politiets registre er underlagt taushetsplikt. Den eller de som får kjennskap til politiattesten med merknad, skal behandle kunnskapen i overensstemmelse med lovverket.

Varsling og varslingsportal

Jeg ønsker å varsle

Har du eller noen du kjenner opplevd eller oppdaget noe du tenker det er viktig å si fra om? Du kan si fra om hendelser eller handlinger som du selv har opplevd, har oppdaget, har direkte kjennskap til, eller har hørt om fra andre.

Hva kan jeg varsle om?

• Mobbing, diskriminering og rasisme
• Økonomisk mislighold og korrupsjon
• Seksuell trakassering og overgrep
• Brudd på retningslinjer
• Lovbrudd

Hva bør jeg ha med i varselet?

• Oppsummer hva som har skjedd, hvem du varsler om, andre involverte, og når og hvor det har skjedd.
• Vær så konkret som mulig. Om det er flere hendelser, beskriv dem separat og lag en tidslinje.
• Har du relevant dokumentasjon som bilder, video, tekst eller annet, legges dette ved.
• Har andre vært vitne til det som har skjedd eller opplevd lignende hendelser, inkluder navn og kontaktinformasjon på dem.

Hvordan kan jeg varsle?

Du kan varsle skriftlig eller muntlig, gjennom et møte eller på telefon.

Muntlig

Tilhører hendelsen eller handlingen du ønsker å varsle om i et korps du tilhører, skal varselet gis til ditt korps.

Tilhører hendelsen annet sted i organisasjonen, skal nærmeste leder kontaktes.

Skriftlig

Normalt skal alle skriftlige varsler sendes via mittvarsel.no. Du kan varsle anonymt, men vi ønsker gjerne at du oppgir fullt navn slik at saken kan undersøkes grundig. Alle varsler blir behandlet strengt fortrolig og av så få som mulig.

Jeg skal hjelpe en som varsler

Som musiker, driller, dirigent, tillitsvalgt eller støttespiller i et korps, kan du oppleve å bli gjort kjent med bekymringsverdige- og/eller kritikkverdige forhold eller ulovlige hendelser. Da er det viktig at du hjelper den som forteller deg om dette til å varsle om det som har skjedd.

Vurder behovet for hjelp

Som en tillitsperson til varsleren må du vurdere om vedkommende har behov for akutt fysisk eller psykisk helsehjelp, og om saken bør meldes til politiet eller barnevernet. I slike situasjoner er det viktig at du forsøker å trygge den som er i en utsatt situasjon frem til annen ansvarsperson tar over.

Hjelp med å varsle riktig person/sted

Når du blir gjort kjent med bekymringsverdige - og/eller kritikkverdige forhold, skal du ivareta den som forteller deg om dette. Videre skal du hjelpe vedkommende med å varsle til riktig person i korpset, NMF, eller offentlig instans.

Vær en støtteperson

Din rolle kan være å lytte og få informasjon om hva varsler har opplevd, sett eller hørt. Det er viktig at du gir trygghet og sørger for at den som forteller deg dette opplever å bli trodd. Ta gjerne notater og få bekreftelse fra den som vil varsle. Det er også viktig at personen som ønsker å varsle føler seg trygg på at informasjonen som blir delt er fortrolig, og at du holder dette strengt konfidensielt.

Dersom det er mistanke om at personen kan bli utsatt for alvorlig vold eller overgrep igjen, har man alltid plikt til å gripe inn. Denne avvergingsplikten gjelder for alle. Å avverge betyr at du forhindrer at noe skjer. Har du informasjon om at et overgrep kan skje, er det straffbart å ikke melde fra om dette. Du kan ringe politi, barnevern eller andre offentlige instanser. Merk: Å ringe politiet om en bekymring, er ikke det samme som å politianmelde. Politiet gjør en egen vurdering av saken som er meldt inn.

Jeg skal håndtere et varsel

Det er viktig at du som skal håndtere et varsel har satt deg inn i NMFs varslingsplakat. Her finner du råd for å håndtere en varslingssak, enten du er tillitsvalgt/ansatt i et av våre medlemskorps eller i NMF.

Motta

Et varsel kan mottas skriftlig eller muntlig, i alt fra en e-post til en chat-melding, til en muntlig samtale på telefon, eller i et møte ansikt til ansikt. Men i hovedsak skal alle varsler behandles via varslingsportalen som Norges Musikkorps Forbund bruker. Dette er det samme system som idrettsforbundet bruker. Varslingsportalen er bygd opp slik at du som skal håndtere varselet får steg for steg hjelp til hvordan du skal gjennomføre en god prosess. Akkurat nå har vi tekniske problemer med portalen. Vi jobber med saken.

Dokumentere

Om varselet mottas skriftlig, er det viktig at du innen kort tid gir tilbakemelding om at varselet er mottatt, og om prosedyrene videre.

Dersom et varsel mottas muntlig, er det viktig å fokusere på å ivareta personen i øyeblikket, samtidig som du sørger for å dokumentere varselet skriftlig. Lytt nøye til det som blir fortalt, og vis tydelig at du tar informasjonen på alvor. Notér det varsleren formidler til deg på en presis og respektfull måte.

De viktigste punktene å huske når du mottar et varsel er å få informasjon om:
• Hva har skjedd?
• Hvor har det skjedd?
• Når skjedde det?
• Hvem varsles det om?

Hvis det er annen relevant dokumentasjon i saken, er det viktig at dette også innhentes hvis varsler vil. Dette kan være chatmeldinger, bilder, film eller lydfiler.

Ta vare på

Det er viktig å tenke gjennom, helt fra begynnelsen i en sak, hva man kan gjøre for at personen som varsler føler seg trygg og ivaretatt. Dette vil også gjelde for personen det er varslet om.

Avklare

Etter at varselet er mottatt, men før du begynner å undersøke varselet, er det viktig at du gjør flere innledende avklaringer. Dette er for å sikre en god prosess, og at varselet blir riktig behandlet.

Er saken som er sendt inn et varsel?

Å varsle betyr å si fra eller advare om kritikkverdige eller ulovlige hendelser eller handlinger i ditt korps eller organisasjon. Handlinger eller praksis som er et brudd på korpsets regelverk, vedtatte retningslinjer eller etiske normer, regnes som et kritikkverdig forhold. En muntlig eller skriftlig melding om dette er å regne som et varsel.

Det er også forhold som ikke regnes som et varsel. Dette kan være:
• Misnøye med eller uenighet rundt beslutninger og vedtak som er fattet.
• Saker som ikke er å anse som et brudd på korpsets eller NMF sine vedtekter og regelverk.

Er varselet en sak som dere skal behandle?

Hovedregelen er at varslingssaker skal behandles på lavest mulig nivå, nærmest mulig der det kritikkverdige forholdet har skjedd.

Dersom varselet som har blitt meldt inn omhandler personer tilknyttet ditt korps eller regionledd, eller har skjedd på deres arenaer eller i tilknytning til deres aktiviteter, er det å regne som en varslingssak som skal behandles hos dere.

- Varslingsstruktur i NMF

Kartlegge

Å kartlegge et varsel betyr å undersøke hva som har skjedd gjennom samtaler med varsler, personer som har informasjon i saken og personen(e) som det har blitt varslet om. Samtalene vil sammen med relevant dokumentasjon utgjøre informasjonsgrunnlaget i varslingssaken.

For å kartlegge et varsel gjennomfører du individuelle samtaler med varsler, personen det er varslet om og med andre som har viktig informasjon om det som har skjedd. I noen tilfeller er varsler en annen enn den som har blitt utsatt for hendelsen. Begge vil da bli innkalt til hver sin samtale.

Målet med samtalene er å få klarhet i hva som har skjedd, hvor det har skjedd, hvem som har vært involvert og å innhente relevant dokumentasjon som sms, chat, e-post, film m.m.

Innkalling til samtale sendes skriftlig. Imidlertid kan det være fint at du tar en telefon i forkant, så innkallingen ikke kommer som en overraskelse, eller at e-post ikke blir lest i tide.

Gjennomfør samtalene på et rolig og uforstyrret sted som gir en trygg ramme for møtet. Vi anbefaler at samtalen gjennomføres fysisk, men den kan også gjøres digitalt om annet ikke er mulig.

Oppsummer samtalene i referat, som sendes til gjennomlesing og godkjenning av møtedeltakerne. Referatet bør være kort og gjengi de konkrete handlingene eller hendelsene som er relevant for saken, og hvilke mulige brudd på vedtekter eller regler dette innebærer. Fra møtet med personen det er varslet om, bør det også fremkomme om det er enighet eller uenighet i de ulike sitasjonene som har blitt tatt opp i samtalen.

Som saksbehander er din rolle å kartlegge saken gjennom samtaler og dokumentasjon du har innhentet fra personene involvert i saken.

Konkludere

Når saken er ferdig kartlagt og undersøkt, skal det utarbeides en konklusjon. Denne konklusjonen skal dokumentere at saken er undersøkt, vurdert og avsluttet. Konklusjonen skal være skriftlig og formidles til både den varslede og om varslede. Dersom konklusjonen viser at det har vært et kritikkverdig forhold, skal det iverksettes passende tiltak.

Informasjon om NMF sin digitale varslingsportal - MittVarsel

MittVarsel er en digital portal for å melde ifra om kritikkverdige forhold på en trygg måte. Portalen er en sikker løsning for å motta varsel og for å kommunisere med personer involvert i saken underveis i håndteringen. MittVarsel er bygd opp slik at du har alle verktøyene du trenger på et sted for å gjennomføre en god prosess.

Når et varsel er meldt inn, kan all informasjon knyttet til varselet og kommunikasjon med varsler lagres i løsningen. Det gjør at saksbehandler av et varsel ikke trenger å lagre noe lokalt, og at dokumenter og annen relevant informasjon kan lagres i tråd med personvernlovgivningen.

Forklaring på ord og uttrykk

Anonymitet

Du kan velge å være anonym når du varsler. Å være anonym betyr at du ikke forteller hva du heter eller gir opplysninger som identifiserer deg. Dersom du sender inn et varsel anonymt gjennom MittVarsel.no, vil det ikke være mulig å spore deg senere, og de som mottar varselet vil ikke få informasjon om hvem du er.

Det er flere grunner til at man ønsker å være anonyme. Du kan likevel velge å gjøre identiteten din kjent senere i saksbehandlingen, om du ønsker det.

Avvergingsplikt

Hvis du vet eller tror at noen mest sannsynlig blir utsatt for alvorlig vold eller overgrep, har du en avvergingsplikt. For eksempel gjelder avvergingsplikten hvis noen på en eller annen måte misbruker familie medlemmer eller andre barn. Den gjelder også dersom noen bruker sin overordnede posisjon, for eksempel som dirigent eller tillitsvalgt, til å få seksuell omgang med barn eller andre særlig sårbare personer.

Avveringsplikten betyr at man har en plikt til å forhindre nye overgrep. Hvis du sitter på informasjon som gir deg mistanke om at et overgrep vil skje er det straffbart ikke å prøve å forhindre det. Det holder at du mener at det er mer sannsynlig at det vil skje enn at det ikke vil skje.

Habilitet

Habilitet er et viktig prinsipp i saksbehandlingen av et varsel, og alle som har en rolle i håndteringen av et varselet skal være habile. At en person er habil innebærer at det ikke er omstendigheter som kan bidra til å svekke tilliten til at personen behandler varslingssaken på en rettferdig og upartisk måte.

Konfidensialitet

Når du varsler om en sak, håndteres informasjonen om saken konfidensielt. Det betyr at informasjonen holdes fortrolig, og at den ikke deles eller gjøres kjent for flere enn de som er med på å behandle eller veilede i saken.

Unntak gjøres likevel dersom avvergingsplikten trer inn.

Kontradiksjon

Den det blir varslet om har rett på kontradiksjon. Dette betyr at personen skal få mulighet til å uttale seg om saken og gjøres kjent med beskyldningene som er rettet mot personen, som en del av behandlingen av varslet.

Nyttige lenker

· Politiet

· Helse Norge

· Mental Helse Norge

· Kirkens SOS

· ReddBarna

· Røde Kors / Kors på halsen

· Barnevernet

· Foreldresupport

· LNU Trygg

Søke om tillatelse for fremføring av musikk - TONO

Trygt styrearbeid, et felles løft i hele NMF

Ny styreinstruks – nå også for medlemskorpsene

Som et naturlig neste steg i arbeidet er det nå utarbeidet en egen mal for styreinstruks til bruk for medlemskorps. Denne malen er ment som et praktisk hjelpemiddel for korpsstyrer i hele landet.

Styreinstruksen har som formål å tydeliggjøre og regulere styrets arbeid, oppgaver og saksbehandling – inkludert styrets ansvar overfor årsmøtet. Den gir en felles forståelse av roller, ansvar og forventninger, og bidrar til mer forutsigbare og ryddige prosesser i styrearbeidet. Instruksen bør gjennomgås jevnlig, særlig etter valg av nytt styre, slik at alle er godt kjent med rammene for arbeidet.

Et nyttig verktøy for bedre samspill i styret

Malen for styreinstruks er laget for å være enkel å ta i bruk og lett å tilpasse det enkelte korps. Den gir struktur i styrearbeidet, tydelige rammer for saksbehandling og klare retningslinjer for blant annet habilitet, taushetsplikt og samarbeid med dirigent og eventuelle ansatte.

Et viktig poeng med styreinstruksen er at den bidrar til bedre samhandling i styret. Når forventninger er avklart og roller er tydelige, blir det lettere å jobbe sammen, ta gode beslutninger og håndtere både små og store saker på en trygg måte. Instruksen legger også til rette for åpenhet, god møtekultur og jevnlig evaluering av styrets arbeid – alt som bidrar til et godt og trygt styrearbeid over tid.

Derfor bør korps gjennomføre styreseminar

Et styreseminar gir korpsstyret tid og rom til å jobbe helhetlig med styrearbeidet – utenfor den vanlige møtehverdagen. Når styremedlemmer ofte er frivillige med ulik erfaring og bakgrunn, er det ekstra viktig å skape en felles forståelse av roller, ansvar og forventninger.

Et godt gjennomført styreseminar bidrar til:

tryggere styremedlemmer som vet hva som forventes av dem
bedre samhandling og tydeligere roller i styret
økt tillit, åpenhet og god styrekultur
mer strukturert og langsiktig arbeid for korpsets utvikling
forebygging av misforståelser, konflikter og uheldige situasjoner

Styreseminar anbefales gjennomført minst én gang i året, og er særlig viktig etter valg av nytt styre. En felles start gir bedre forutsetninger for gode beslutninger og et velfungerende styre gjennom hele perioden.

Vedlagt

Dette finner du i det vedlagte dokumentet

NMF har utarbeidet en egen mal og veiledning for styreseminar, vedtatt av Forbundsstyret. Dokumentet er laget for å være enkelt å ta i bruk, og kan tilpasses det enkelte korps.

Veiledningen inneholder:

en tydelig beskrivelse av mål og rammer for styreseminar
forslag til agenda og temaer, blant annet:
- styrets rolle, ansvar og myndighet
- gjennomgang av styreinstruks og styringsdokumenter
- rolleavklaring mellom styre, dirigent og eventuelle ansatte
- habilitet, rutiner og styrehverdag
- strategisk arbeid, planer og prioriteringer
- evaluering av styrets eget arbeid
konkrete dilemmaoppgaver som gir styret mulighet til å øve på gode prosesser i trygge rammer

Dokumentet legger opp til dialog, refleksjon og felles læring – ikke formelle vedtak. Styreseminaret blir dermed et viktig utviklingsrom som styrker både styrets arbeid og samarbeidet i korpset.

Vedlegg:

Mal for gjennomføring av styringsseminar.

Vi håper malene kan være til nytte og inspirasjon for medlemskorpsene, og bidra til enda mer korpsglede – også i styrerommet.

Korps for nesten alle?

Prinsippet om at alle skal kunne delta i lek, kultur og fritid er nedfelt i blant annet Fritidserklæringen (2016), FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norges Musikkorps Forbund har som mål å gjøre musikkorps til en attraktiv fritidsinteresse for alle. Likevel vet vi at mulighetene i praksis ikke er de samme for alle.

NMF har utfordret musikkterapeut Guro Solbakken, musikkterapeut med lang erfaring fra arbeid på Toneheim Folkehøgskole, til å dele sine erfaringer og tips som kan bidra til at flere får tilpasset opplæring, kan delta aktivt, oppleve mestring og tilhørighet sammen med andre i korps.

Hvor begynner vi?

Vi vil at alle i korpset, med eller uten funksjonsnedsettelse, skal trives og oppleve mestring. Det er stor forskjell på hjelpebehov ut fra de unges funksjonsutfordringer, derfor er det viktig å bli kjent med hver enkelt person for å forstå den enkeltes behov.

‍En trommeslager i rullestol kan ha behov for fysisk tilrettelegging, adgang og tilgjengelighet til rom og hjelp til bæring av utstyr.

En messingblåser med sammensatte lærevansker vil trenge ekstra støtte i note- og instrumentopplæring og vil kanskje ha behov for å få utviklet et alternativt notebilde.

En blind musikant må lære melodier på gehør og trenger støtte via noen som forteller, viser fingergrep fysisk og lager lydfiler til hjemme-øving. En person som er svaksynt vil trenge noter som er forstørret eller nyttiggjøre seg av noter på nettbrett.

En driller som har Downs syndrom vil på grunn av intellektuelle utfordringer trenge en som gjentar beskjeder og motiverer underveis. Mange barn og unge oppfatter og erfarer situasjoner via sine følelser og vil trenge støtte og en prat med en voksen til å forstå egne reaksjoner.

Et barn med ADHD eller konsentrasjonsutfordringer vil trenge en person som gir gode rammer og forutsigbarhet i aktiviteten, men også mer pauser.

Bygg gode og inkluderende fellesskap

Det første møtet er avgjørende. Legg til rette for å møte barn og foresatte på en måte slik at dere etablerer et tillitsforhold. Tenk over hvordan du selv ville ha ønsket at ditt barn, dine nærpersoner eller du selv skulle blitt ønsket velkommen.

Presenter aktiviteten slik den er og unngå å presentere segregerte tilbud. Bruk tid sammen. Gå små skritt og finn gode løsninger for så å bygge videre på dette. Slik blir alle involverte trygge og kan dele erfaringer underveis.

Tips til oppstartsfasen:

Møte: Sett av tid til å være til stede i oppstarten, etabler kontakt for å skape gode relasjoner. Tør å spørre om det dere lurer på! Observer og lytt til det som sies, vær nysgjerrig på hvem personen er, interesser og motivasjon.

Inviter barnet på besøk til korpsøvelsen/treningen sammen med foresatt eller annen nærperson. Dette er en fin måte å observere og bli kjent med aktiviteten.

Informer barnet og de foresatte om aktivitetene i korpset. Fortell om organisasjonen, instrumentopplæring, fellesøvelser/treninger, egenøving, konserter, sosiale arrangement, økonomi og loppemarkeder med mer. Korpset er en sammensatt organisasjon der mange må bidra for at det skal fungere. God informasjon om aktiviteter og oppgaver bidrar til forventningsavklaring mellom barn, foresatte og korpset.

Spør barnet om ønsker og interesser, også utover det å spille et instrument. Henvend deg til den nye musikanten først. Det er musikanten det handler om. Erfaringsvis er det ulike grunner til hvorfor de vil delta i korpset. Hvordan vi tilrettelegger for deltagelse i begynnelsen, kan være ulikt ut ifra et ønske å få være med venner eller om drømmen er å bli god på et instrument. Forsøk å finne ressurser i hele mennesket – her er det ofte gull å finne.

Vær åpen om at dere mangler erfaring. Dette inviterer til samarbeid og bruk dialog med musikanten og de foresatte som et verktøy for å finne løsninger sammen. Avklar med barn/foresatt at det er greit å informere hverandre når en utfordring oppstår for å kunne få råd og finne konstruktive løsninger sammen.

Husk personvern! Åpenhet og informasjon om utfordringer kan forhindre baksnakking og mobbing. Avklar med foresatte og barnet selv hva som kan sies til andre; medlemmer i korpset og til de andre foresatte.

Ha fokus på praktisk tilrettelegging

Se musikantens behov og vurder tiltak.

Fysisk tilrettelegging: Se på tilgjengelighet til undervisningsrom, pauserom og toalett. Trengs det hjelp til bæring og tilrettelegging av utstyr? Musikantens plassering i gruppen er viktig for å kjenne seg inkludert.

Kontaktpersoner mellom korps og hjem: Etabler én kontaktperson i korpset som har det overordnede ansvaret for å koordinere informasjon og sikre god kommunikasjon.

Medspiller:

Se etter ressurspersoner og medspillere hos de litt eldre i korpset som kan hjelpe til. Å få en oppgave om å bidra til mestring for andre kan gi gode opplevelser og nyttig erfaring for ungdommene selv. Det å bli spurt om å bidra til felles beste kan føre til gode holdninger og en positiv inkluderingskultur i korpset. Dette behøver ikke være de eldste eller de flinkeste i korpset. Husk å gi medspilleren informasjon og veiledning.

‍Assistent: Vurder og avklar om det er ytterligere behov for en personlig hjelper. Oppgaver kan for eksempel være å sitte ved siden av for å holde fokus på det musikalske, hjelpe til med det praktiske, sette grenser, gi pauser og motivere for å returnere til aktiviteten. Dirigent, instruktør eller styreleder bør ikke ha et særskilt ansvar for elever med spesielle behov i de tilfeller dette krever mye ressurser og oppmerksomhet.

Gjør dere kjent med mulighetene i deres kommune:

Fritidskontakt/støttekontakt: Alle over 10 år med særskilte behov kan søke sin hjemkommune om fritidskontaktordningen. Timene kan brukes direkte mot korpsaktiviteten. Her kan det være mulig å bidra til å finne kontakter med korps og/eller pedagogisk kunnskap og erfaring.
Noen kommuner engasjerer støttekontakter fra de er 16 år. Kanskje dere har aktuelle kandidater hos deres medlemmer? Ta kontakt med din kommune for å bli kjent med hvilke ordninger som kan være aktuelle.
Kommunalt tilskudd til organisert fritidsaktivitet: Søk kommunen om å dekkeutgifter til assistent på turer, reiser, seminar o.l. Flere kommuner har midler på eget budsjett som dekker dette.
Eksterne fagpersoner: Mange korps har tett kontakt med skole. Opprett derfor kontakt med barnets lærer, spesialpedagog eller musikkterapeut for tips til tilrettelegging. Disse fagpersoner har erfaring i hvordan best mulig legge til rette for trivsel og læring.

Tenk om vi får det til!

Korpsmiljøet er unikt. Det er plass til alle, i hvert fall så langt det er praktisk mulig og faglig forsvarlig. Fordi hver og en av oss er unike personer som lærer og reagerer ulikt, finnes det ikke én oppskrift på hvordan legge til rette for barn/unge med funksjonsnedsettelse. Mottoet må være: Prøv, ikke vær redd for å feile! Av feil lærer vi og kan endre kurs. Spill på lag med den det gjelder og forsett å spørre underveis: Trives du? Hva synes du går bra? Hva er vanskelig?

Hvorvidt vi lykkes i arbeidet med å integrere og inkludere barn og unge med funksjonsnedsettelse, avhenger av vår kunnskap og holdning til å invitere alle inn i korpsmiljøet og hvordan vi møter barrierene på veien. Vi bygger kompetanse ved å gjøre erfaringer og dele dem med hverandre. På den måten bidrar vi til positiv inkluderingskultur i praksis.
Se etter muligheter for deltakelse. Finn ut hva som virker og gjør mer av det! Snakk sammen og jakt på de gode løsningene.

Jakten på gode løsninger

Alle i korpset skal bli møtt ut fra sine forutsetninger og evner. Alle trenger utfordringer for å utforske sitt potensiale. Det betyr ikke nødvendigvis at vi må lære oss en helt ny metodikk og annerledes system for å imøtekomme barn og unge med funksjonsnedsettelse. Gjør det dere allerede gjør og benytt de verktøy og den kompetanse dere allerede har, før dere leter etter alternative løsninger. Trolig er nybegynneropplæringen dere benytter god nok, men læringen kan ta noe lengre tid. Spør og snakk med den det gjelder om hva som fungerer. Dersom utviklingen stopper opp, se etter nye muligheter. Ofte handler det om forenkling og tydeliggjøring.

Instrumentvalg

Spør barnet om dets interesse og ønske for instrument. Motivasjon og lyst er et godt utgangspunkt for opplæring, og det er alltid mulighet for å endre instrument. La barnet prøve ut, men gi alternativer og veiled mot noe du tror vil egne seg bedre. Ved motoriske utfordringer vil barnet trolig mestre brassinstrument bedre enn treblåseinstrument. Og det er lettere å få lyd i et middels stort munnstykke enn et lite.
Individuell opplæring bør prioriteres som et tillegg til samspillet, for å se etter muligheter og kartlegge potensial. La barnet raskest mulig bli med på tilbud sammen med andre for å unngå følelsen av utenforskap. En stol i rommet og å føle seg regnet med er viktig helt fra begynnelsen. For noen er det fint å bare være til stede og høre på, andre vil ønske å delta mer aktivt.
Fysiske tilpasninger av instrument er en annen mulighet som kan utforskes dersom det er behov for det. Eksempler er endring av munnstykke på tverrfløyte og flytting av fingerbøyler eller andre bøyler, for å kunne benytte andre grep på brassinstrumenter.

Notelesning

De aller fleste vil kunne lære og forstå notesystemet, men barn og unge med kognitiv svikt eller som strever med å lese, kan ha problemer med å lære og nyttiggjøre seg av notesymbolene på en god måte og vil trenge et alternativ. Blinde musikanter må lære sangen ved å lytte og så spille på gehør. Noen personer har en naturlig musikalitet og har sterkt auditiv hukommelse, andre vil trenge tett oppfølging og veiledning. Det finnes forenklede systemer som er utviklet og utprøvd i korps spesielt tilpasset musikere med kognitiv svikt. Vårt råd er å ta utgangspunkt i det verktøyet dere har og tilpasse og forenkle etter behov. Vær i forkant med tilpasning av undervisningsmateriell.

Her er noen tips til utprøving:

Forstørr notebildet. Spesielt for synshemmede og de som trenger god oversikt.
Forenkle notebildet. Notér det som gjelder uten annen visuell støy.
Pek på noten mens de spiller, for å vite hvor dere er i notebildet.
Sitt sammen og spill med, gi tegn og tydeliggjøre det leder formidler.
Skriv tonenavn eller fingersetning under tonen, for hjelp til å omsette notesymbolet. (Anbefales ikke å gjøres fullt ut for musikanter som ikke trenger spesiell tilpasning, da det er vanskelig å frigjøre seg fra igjen.)
Lytt først, spill etterpå.
Lag lydfil som musikanten kan lytte på og øve til hjemme.
Vis fingergrep for musikanten samtidig som det spilles.
Skriv på symboler som tydeliggjør notebildet. Streker under lange noter og prikker under korte noter kan visuelt hjelpe å forstå tonelengde og rytme. Piler opp eller ned kan markere tonehøyde og melodilinje.
Lær sanger på gehør.
Spill med! De aller fleste musikanter yter best i samspill med andre. Sett samspillet i gang og se om det individuelle nivået hever seg ved at de får være med i felles musikalsk utøvelse. Det kan gi trygghet og motivasjon til deltakelse når en har positive medspillere å henge seg på.
Finn alternative notestativ om det er behov for det.

Veiledning og støtte

Litt ekstra veiledning og støtte kan være avgjørende for hvordan opplevelsen av å delta blir. Dette handler mye om forutsigbarhet, avklaringer og bekreftelser rundt hva som skal skje og hvordan det oppleves. Sørg for at noen har spesielt ansvar for å bidra med gode rammer og forutsigbarhet i aktiviteten.

Dette kan handle om:

hjelp til å forstå informasjon
støtte og en prat med en voksen til å forstå egne reaksjoner
å tilrettelegg for pauser etter behov
sikre adgang og tilgjengelighet til rom
hjelp til bæring/holding av utstyr
gå gjennom/øv inn forberedelser til opptredener: inn-/utmarsj, reise seg ved applaus, bukke ved dirigentens tegn, avklare hvem passer på notene, hjelp til med å bære instrument, hva har man med seg, hva har man på seg og gå igjennom programmet.

Tilpasning av instrument

Av ulike grunner kan det være at korpsmusikanter har behov for fysiske tilpasninger av instrumenter for å kunne delta i korpsaktiviteten. Det er lett å tenke at om man ikke kan holde instrumentet, så kan man ikke spille på det. Løsningen kan være å tilby et stativ som gjør at musikanten ikke trenger å bære vekten av instrumentet, men kun trenger å bruke finmotorikk. Andre kan ha utfordringer med pust og munnmotorikk, eller finmotorikk som gjør at elektroniske instrumenter kan være aktuelt. Her kommer er en kort oversikt over noen av tilbudene som finnes.

Lenkene leder til eksempler på produktet, men er ofte ikke det eneste stedet det er mulig å få tak i det. Sjekk med lokale musikkbutikker om de har mulighet til å bestille for deg så langt det er mulig. Dette dokumentet er ikke ment å være en fullstendig oversikt, men en kilde til inspirasjon og til videre utforsking av alternativene som finnes.

Ergobrass tilbyr støtter og stativ for de fleste blåseinstrumenter til overkommelige priser. Besøk Ergobrass her

Vertikalt munnstykke eller svanehals munnstykke:
Produsert for de som har ergonomiske problemer (f.eks. håndledd eller skuldre) med å spille på en vanlig tverrfløyte.

Les om ergonomisk tilpasning av fløyter her
‍Les om Flutelabs vertikale munnstykke her
‍Les om Flutelabs svanehals utforming her

Tilpasning av fløyter og saksofoner til enhåndsspilling:
Flutelabs driver med tilpasning av fløyter og saksofoner for enhåndsspill, les mer om deres prosess her
Eksempel på en enhåndsfløyte produsert for Edit van der Burg. Se designet og ideen bak prosessen her

Stativ til tuba som gjør at man slipper å fysisk holde hele instrumentet oppe mens man spiller (The Hug Tuba Stand):
Besøk siden Adjustable Tuba Stand her

Stativ til klarinett – utgangspunkt i et cymbalstativ, med et spesialtilpasset feste som gjør at man kan feste klarinetten til stativet og kun bruke fingrene til å spille (Peter Worrell):

Enhåndsklarinett (Peter Worrell):

Les mer om Peter Worrell og hans arbeid med enhåndsinstrument her

Monty – trombone mount for music stand. En liten festeordning som støtter trombonen mens man spiller:
Lær mer om Monty her

The Trumpet Holder – støtter trompeten/kornetten på et stativ mens man spiller: Les mer om The Trumpet Holder her

Eksempel på alternativ til vanlig notestativ:
På denne lenken kan man se ulike tilbehør til notestativ, les mer her

Digitalt musikkinstrument som styres med øynene. Nedlastbar software. Finnes i gratisversjon og betalt versjon:
Les om Eyesharp her
Last ned Eyesharp her
Eksempler fra konserter kan du se her

Eletronisk musikkinstrument som styres med pusten. Potensiale for mange ulike instrumentlyder:
Les mer om Jamboxx her

Elektronisk blåseinstrument med klaffesystem:
Les mer om AKIA her

Sylphyo er et elektronisk blåseinstrument, for mer informasjon om hvordan dette virker: Se her

Elektronisk blåseinstrument med tradisjonelle sax-grep. Tilbyr både sax-lyder og andre blåseinstrumentlyder:
Les mer om Roland sine produkter her

Idébank

Det kan være krevende for alle å delta på alt, både for barnet selv og de voksne som skal tilrettelegge. Vær fleksibel, finn løsninger som gir den enkelte musikant bedre mulighet for læring, mestring og økt musikkglede.

Velg deler av repertoar der musikanten trenger mer tid til innøving. Gjør et utvalg og/eller sett parentes rundt utfordrende deler i låten for å oppnå bedre mestringsfølelse.

Lag ensemble-grupper der de mer øvede musikanter bistår de som trenger ekstra oppfølging. Bestem tema og mål for gruppa som gjør det interessant å delta. For eksempel nisseorkester, spill etter gehør, perkusjons-gruppe, øve til allsang-kveld, «Stomp-orkester».

Finn andre roller og oppgaver. La musikantene lære å telle opp og dirigere sammen med leder. Noen melodier egner seg for flere kulturuttrykk.

Lær å mestre flere instrumenter. For kognitivt svake musikanter kan det være en fordel å kunne variere med et perkusjonsinstrument.

Utvid instrumentparken med for eksempel tam-tam trommer, djembe, regnstav, klangstaver, xylofon o.l. Lag lydkulisser, intro/utro til melodien, fyll inn en solodel med improvisasjon.

Gi praktiske oppgaver til deltakere som evner og ønsker det. På korpsøvelsen skal øvingsrommet klargjøres og ryddes og noter skal fordeles. På arrangement skal det deles ut program og ønskes velkommen, selges lodd, deles ut premier og selges kaker og kaffe.

Lenker til inspirasjon

Her finner du en oversikt over ulike ressurser til bruk og inspirasjon når det kommer til fysiske utfordringer i musikken.

OHMI er en britisk organisasjon som jobber for å fjerne hindringene mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser kan møte på når de har lyst til å spille et musikkinstrument. Denne nettsiden er en fin ressurs til å bli bedre kjent med tilpassede eller alternative instrumenter og du finner den her

Introduksjon til hva Braille er og hvordan det kan brukes i musikk leses her

En oversikt over Braille-notasjon kan ses her

En ressursliste over kurs og Braille øvelser finner man her

Fra denne lenken kan man laste ned en komplett guide til bruk av Braille;
trykk her for å laste ned

Denne guiden viser en oversikt over en del ulike tilpassede instrument og deler, samt lenker til hvor man kan skaffe dem.
Man finne hele guiden her

Fløyte som er mekanisk tilpasset en jente som mangler fingre på venstre hånd, med stativ som holder fløyten mens hun spiller.
Denne artikkelen fra CNN handler om en jente som spiller fløyte ved hjelp av tilrettelagt tilbehør, les artikkelen her

Def Leppard-trommis Rick Allen mistet en arm i en bilulykke i 1984, og spiller nå på et halvt akustisk/halvt elektronisk trommesett. Første video viser hvordan trommesettet hans er satt opp nå, den andre videoen viser hvordan han spiller på det.

Les om historien til Jason Barnes og hvordan han kunne fortsette som trommis med en protese etter at han måtte amputere sin høyre arm.
Historien til Jason og andre som han, som har fått hjelp fra Touch Stone Rehabilitation finner man her

Paraorchestra & Friends – Re-inventing the orchestra for the 21st century.

Orkester av profesjonelle musikere med og uten funksjonsnedsettelser. Bruker både tradisjonelle og elektroniske eller tilpassede instrumenter. Les mer om Paraorchestra & Friends her

Hi Note headset kontrolleres med pusten, og bruker ingen håndstyrte kontroller. Bruker Ableton Live. Les eller se videoer om hvordan denne teknologien hjelper dem som trenger det her

Felix Klieser er født uten armer, men er i dag profesjonell hornist. Han bruker et stativ for å holde hornet, og spiller med venstre fot.

Aktuelle nettsteder

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Paraplyorganisasjon for 84 medlemsorganisasjoner

Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon for 37 organisasjoner som representerer ungdom med synlig og usynlig funksjonshemning eller kronisk sykdom
Unge Funksjonshemmedes tipsliste til møter arrangementer og utflukter

Norges Handikapforbund, funksjonshemmedes egen interesseorganisasjon

Statlig pedagogisk tjeneste har spesialpedagogisk spisskompetanse på mange områder

Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Norsk helseinformatikk Helsenettsted oppdatert av leger

Blindeforbundet Fakta om synshemninger

Pascal Norge er en organisasjon som driver og er pådriver for helsefremmende kulturaktiviteter som skal dekke alle bistandsbehov. De tilbyr alternativt notasjonssystem og modifiserte instrumenter.

NRK: Ordliste for funksjonsmangfold

Redd Barnas samleside knyttet til kampanjen #FritidUtenFordommer. Her finner man filmer (dansetimen, skidagen og skoleballet), rapporten Fritid for alle, webinarer og undervisningsmateriell knyttet til ikke-diskriminering

ALLEMED er et gratis verktøy som skal gjøre det lettere for deg å inkludere alle barn og unge i fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi

‍

Skattefradrag for giver av gaver til korps

Anonyme givere

For givere som ønsker å være anonyme skal det ikke foretas rapportering. Rapportering av tredjepartsopplysninger er et vilkår for fradraget. Fradragsretten for anonyme givere vil derfor bortfalle.

Gavebeløp

Gaven må være på minst 500 kroner fra den enkelte giver. Maksimalt fradrag for gaver er 25 000 kroner per år.

Skattemessig fradrag kan gis til både privatpersoner og næringsdrivende. En gave er definert som "en vederlagsfri formuesoverføring med den hensikt å berike mottakeren’", altså gitt uten noen form for gjenytelse. Det presiseres derfor at medlemskontingenter og kjøp av lodd eller gjenstander mv. ikke skal tas med. Dette gjelder også kjøp av annonser i programhefter m.m.

Rapportering

Rapporteringen til Skatteetaten tar NMF seg av, under forutsetning av at alle relevante opplysninger er NMF i hende innen 15. januar for gaver gitt året før.

Det er ikke laget et standard skjema for rapportering, men følgende informasjon må være med for at gaven skal kunne registreres:

Gavebeløp
Organisasjons-/personnummer. (9 siffer for bedrifter, 11 siffer for privatpersoner)
Navn
Adresse
Postnr/-sted
Kopi av bankbilag

Gaven må dokumenteres. Dette gjøres enklest ved å sende kopi av bankbilag eller mottakers kontoutskrift sammen med rapporten. Dokumentasjonen oppbevares hos NMF for eventuell kontroll fra Skatteetaten.

Rapport kan sendes via post til:
Norges Musikkorps Forbund
Postboks 674, Sentrum
5807 BERGEN

Merk konvolutten med «GAVER».

Sendes rapporten via e-post til okonomi@musikkorps.no kan det være greit å vite om Datatilsynets vurdering:
«Kan fødselsnummeret sendes per e-post eller post?
Når fødselsnummer sendes, skal det ikke være tilgjengelig for andre enn mottakeren.

Når fødselsnummer sendes per post, skal det sendes i lukket konvolutt. Fødselsnummeret skal ikke være synlig i konvoluttvinduet eller være skrevet på utsiden av konvolutten. Vi anbefaler kryptering ved sending av fødselsnummer på usikret e-post»

NMF har vurdert risikoen som liten ved innsending via e-post, men ber om at innsender selv vurderer dette.

Les mer på Skatteetaten.

Kulturskolens rammeplan har stor betydning for korpset!

Momskompensasjon

Ordningen oppsummert

Denne ordningen gjelder for:
Alle medlemskorps i NMF som er registrert i Frivillighetsregisteret

Søknadsfrist:
15. august

Utbetalingstidspunkt:
Tildelt beløp blir offentliggjort og utbetalt i desember.

Må du rapportere?:
Kun dersom man blir tatt ut i kontroll. Se mer informasjon under “Kontroll”

Mer om søknad/ innrapportering

Norges MusikkorpsForbund har valgt å søke etter forenklet modell. Grunnlag for søknaden hentes fra revidert og godkjent regnskap for forrige år. Regnskapet skal værebehandlet og godkjent av årsmøtet.

De aller fleste skal innrapportere totale driftskostnader fra regnskapet (finanskostnader skal ikke med). Det skal gjøres fradrag i kostnadene dersomkorpset har:

Ny-, på- og ombyggingskostnader for bygg, anlegg eller annen fast eiendom.
Avskrivning på aktiverte kostnader for bygg, anlegg eller annen fast eiendom.

Mer informasjon om hvordan disse beregningene kan gjøres finner du her:

Forenklet modell – Lottstift

Korps som har avvikende regnskapsår skal bruke siste godkjente regnskap.

Søknaden må skje på nett i Tutti. Gå inn på menyen Søknader og rapporter. Trykk på knappen "Momskompensasjon" og deretter på den grønne knappen merket med et + oppe til høyre.

Utregning av tildeling

Det er Lotteri- og Stiftelsestilsynet som beregner hvor mye det enkelte korps skal få tildelt. Maksimalt beløp er 8 % av driftskostnader opptil 7 millioner, og deretter 6 % på kostnader utover dette.

Tidligere år ble det vedtatt regelstyrt momskompensasjon, og korps trenger derfor ikke lengre å regne med avkortinger som tidligere år.

Kontroll

Det skal ikke sendes dokumentasjon med søknaden, men NMFs revisor og Lotteritilsynet kan som en del av sine kontrollhandlinger pålegge søkere å sende inn dokumentasjon. De korps som blir tatt ut til kontroll blir bedt om å sende inn årsregnskap, årsrapport,revisjonsberetning (eventuelt revisors signatur på regnskapet) og protokoll fra årsmøtet. Dersom innrapportert tall avviker fra sum driftskostnader, må man sende en oppstilling på hvordan man har kommet frem til tallet.

Henvendelser

Har du spørsmål til ordningen sendes e-post til mvakomp@musikkorps.no

Forskrift

Om du ønsker å lese forskriften som regulerer ordningen er den her: Forskrift om merverdiavgiftskompensjon for frivillige organisasjoner – Lovdata

‍

Instrumentkunnskap for skolekorpsdirigenter

Instrumentfondet

Om fondet

Instrumentfondet er en støtteordning til akustiske instrumenter for korps, ensembler og orkester der minst ¾ av medlemmene er under 26 år. Foruten støtte til instrumenter er instrumentfondet et viktig bidrag for effektiv og målrettet korpsdrift, og skal styrke hverdagen i korpset. Vi vet at det å spille på kvalitetsinstrumenter er en forutsetning for at barn og unge blir lengre i aktiviteten, og vi lykkes med å få med flere.

Søknadsfrist: 1. april årlig

Fondet er statlig og har vært tilgjengelig siden 2006. Fondet ble til i samarbeid med Kulturdepartementet, og etter initiativ fra Norges Musikkorps Forbund (NMF) og De Unges Orkesterforbund (UNOF). Norges Musikkorps Forbund tildeler midlene for korpsene.

Hvordan søker man?

Medlemskorps i NMF skal søke gjennom Tuttiportalen (www.styreportalen.no/tutti).
Gå til menypunktet "Søknader og rapporteringer’" og velg “Instrumentfond”.
Søknader som ikke er levert innen fristen blir ikke behandlet.

Korps som ikke er medlem i NMF søker via e-post til instrumentfond@musikkorps.no.

E-posten skal inneholde:

Korpsnavn
Adresse, postnummer og sted
Navn på styreleder
Navn, mobilnummer og epostadresse til kontaktperson
Organisasjonsnummer
Kontonummer
Antall medlemmer totalt
Prioritert liste over instrumenter det søkes støtte til hvor instrumentmerke, typebetegnelse og pris må oppgis

Følgende må legges ved e-posten:

Medlemsliste med fødselsdatoer for alle utøvende medlemmer i korpset
Organisasjonenes vedtekter

Retningslinjer

Fondet er for musikkorps der minst ¾ av korpsets spillende besetning er i alderen 7 til 26 år.
Det er medlemstall per 1. januar i søknadsåret som teller. For NMF-medlemmer beregnes andelen ut fra medlemsmassen i Tutti pr. 1. januar i søknadsåret. For andre korps beregnes andelen etter innsendt dokumentasjon i søknaden. Korps som har utestående rapportering eller ikke tilbakebetalt krav fra tidligere tildelinger, vil ikke få godkjent søknad.

Hva kan dere søke om?

Kjøp

Det kan søkes om støtte til innkjøp av korpsinstrumenter. Dette inkluderer treblåsinstrumenter, messinginstrumenter og akustiske slagverksinstrumenter. Det forutsettes at instrumentene blir 100 % eid av søkerkorpset. Det kan også søkes om kasser/beskyttelse til store slagverksinstrumenter.

Vedlikehold/reparasjon

Ordningen er nå utvider til også å gjelde større vedlikehold/reparasjon av instrumenter, for å sikre bærekraft.

Søknader om reparasjon/vedlikehold vurderes fra søknad til søknad og krever at søker sender med takst og vurdering fra instrumentmaker. Fondet støtter ikke normalt vedlikehold av et instrument. Reparasjoner/større vedlikehold kan hel- og delfinansieres av instrumentfondet. Etter reparasjonen skal instrumentet være i korpsets eie.

Rekvisita som ikke dekkes av instrumentfondet:

noter
notestativ
uniformer/uniformsrekvisita
munnstykker
trommestikker/ulike køller til slagverksinstrumenter
øvepader/pader (slagverk)
slagverksstativer
instrumentstativer
drillutstyr
plastinstrumenter og klassesett med instrumenter prioriteres ikke
mindre reparasjoner og normalt vedlikehold dekkes ikke gjennom instrumentfondet ‍

Hvordan tildeler vi?

helhetsvurdering av søknaden
kvalitetsinstrumenter
kasser/beskyttelse til store slagverksinstrumenter
tildelingshistorikk

Hvordan kjøpe instrumenter?

Instrumenter skal kjøpes i henhold til prioritert liste i søknaden i kalenderåret tildelingen ble gitt.
Skal det søkes omdisponering, skal søknad sendes instrumentfond@musikkorps.no før kjøp gjøres.
Godkjenning av omdisponering skal foreligge fra saksbehandler før korpset gjennomfører kjøp.

Hva får du ikke støtte til?

instrumenter kjøpt før 1. januar i søknadsåret
generelt vedlikehold og enkle reparasjoner dekkes ikke gjennom instrumentfondet
noter, uniformer og annet korpsutstyr (rekvisita/utstyr er for eksempel; munnstykker, fliser, køller/stikker, stativer, uniformer, notestativ, noter, kasser/esker/ bager, muter, og liknende)

Tildeling og rapportering

Tildelingsbrev med informasjon om korpset får tildelt midler, og i tilfelle hvor mye, blir sendt til korpsets registrerte epostadresse når saksbehandlingen er ferdig. Som hovedregel skjer dette rett før sommerferien. Rapportering skjer når tildelte midler er utbetalt og dokumentasjon for kjøp foreligger. For organisasjoner som ikke er medlemmer i Norges Musikkorps Forbund, gjennomføres rapportering via e-post til instrumentfond@musikkorps.no.

E-posten skal inneholde:

‍korpsnavn
oversikt over hvilke instrumenter som er kjøpt med merke, type og pris
faktura på gjennomførte kjøp skal legges ved

Utbetalingstidspunkt: Mai - juni årlig

Må du rapportere?: Ja, rapporteringsfrist er 1. desember årlig. Rapporteringen gjøres i medlemssystemet Tutti (www.styreportalen.no/tutti), der man også søker.

For 2025 og 2026

Vi utvider for øvrig aldersgrensen for tildeling fra 19 til 26 år. Beslutningen er basert på statistikk og medlemstall, og vil bidra til at flere korps har det de trenger for å ha en god korpshverdag. . For 2026 har NMF søkt om å utvide fondet til 60 millioner kroner.

Spørsmål?

Send en e-post til instrumentfond@musikkorps.no

‍

Hva er korps? - Informasjonsfilmer

Vi håper filmene kan være et positivt verktøy i inkluderingsarbeidet til korpsene.

Filmene en del av et større undervisningsmateriell, rettet mot grupper som ikke har kjennskap til korps, hovedsakelig i introduksjonsprogram. Filmene er uten språk, og skal illustrere ulike sider ved aktiviteten.

Foreldreaktivitet

I denne filmen ser vi hvilken rolle foreldre kan ha i korpset. Noen sitter i styret og har ansvar for driften av korpset, mens andre hjelper til med rydding på øvelse eller koke kaffe. Alle rollene er viktige i den store helhet.

Øving

‍I denne filmen ser vi hvordan musikanter i korps har undervisning med en lærer, alene eller i grupper. I tillegg ser vi at musikantene får låne instrument av korpset. Dette innebærer at øving hjemme er viktig, for å utvikle musikalske ferdigheter.

Samspill

I denne filmen får vi innblikk i samspillsøvelsen til korpset. Korps er ofte inndelt i ulike nivåer, der det musikalske innholdet kan variere. I denne filmen møter vi juniorkorpset og hovedkorpset. I et korps er alle musikantene viktig for å skape musikk sammen.

Filmproduksjonen er støttet av Kulturdepartementet (KUD). Takk til Løren og Refstad musikkorps som bidro.Filmene er produsert av Marius Sørhus for NMF.

Sommer – ferie – korpsaktivitet

Sommerkursene i NMF er et flott samlingspunkt for barn og ungdom som spiller i korps. Kurs skjer over hele landet. Mange får nye venner og opplever glede og fellesskap både sosialt og faglig. Se bare hvor gøy det er på kurs:

VinterPULSE og SommerPULSE = FeriePULSE

35 barn i alderen 6 til 12 år fra 11 oslo-korps fikk vinterferien 2016 muligheten til å være med på en korpsopplevelse av de sjeldne. Med sørafrikanske musikere fra PULSE-prosjektet som instruktører, møttes de i Sagene Festivitetshus hver dag for å lære helt ny musikk, dans og sang. Også i vinterferien 2017 fikk flere barn oppleve det samme i Oslo. Prosjektet omfatter også SommerPULSE i NMFs region Nordvest/Molde og VinterPULSE i NMF Hordaland.

Alle disse PULSE-aktivitetene har fellesbenevnelsen FeriePULSE. Det er finansiert av Kavlifondet, Norec, Musikkrådet, Bufdir og NMF.

Frifond

Frifond A - Drift

Frifond A - Drift er driftsstøtte. Alle korps som oppfyller kravene, vil automatisk bli tildelt støtte – det er ikke nødvendig å søke. Hvis korpset søker og får tildelt støtte i Frifond B - Prosjekt, vil man ikke få kategori A i tillegg.

Denne ordningen gjelder for:
Korps der minst 1/3 av medlemmene var under 26 år per 31. desember året før.

Søknadsfrist:
- Ikke nødvendig å søke.

Må man rapportere?
- Nei, med mindre man blir tatt ut i tilfeldig kontroll.

Når blir pengene utbetalt?
- I løpet av siste kvartal.

Andre vilkår for å motta støtte:
- Korpset må ha levert årsrapport og betalt kontingent for støtteåret. Gjennomført og godkjent rapportering for evt. tilskudd i Kategori B året før.

Frifond B - Prosjekt

Frifond B - Prosjkt er støtte til klart avgrensede prosjekter. Her må det sendes inn søknad. Søknaden må inneholde prosjektbeskrivelse og budsjett.

Denne ordningen gjelder for:
Korps der minst 1/3 av medlemmene var under 26 år per 31. desember året før.

Søknadsfrist:
- 1. april. Søknaden skal sendes inn i Tutti.

Må man rapportere?
- Ja, hvis man har fått støtte.

Når blir pengene utbetalt?
- I løpet av siste kvartal.

Andre vilkår for å motta støtte:
- Korpset må ha levert årsrapport og betalt kontingent for støtteåret. Gjennomført og godkjent rapportering for evt. tilskudd i Kategori B året før.

Eksempler på overordnede mål for prosjekter:

Prosjekter som gir de eldre i skolekorpset økt ansvar musikalsk og organisatorisk.
Større konsertprosjekter som gir korpset musikalsk utvikling.
Prosjekter som systematisk bedrer opplæringen/ undervisningen for musikantene.
Prosjekter som fokuserer på fellesskap, for eksempel gjennom inkludering av grupper som ellers ikke ville søke til korps som aktivitet.
Prosjekter for å bedre øvingslokalene til korpset, akustisk eller praktisk, som f.eks. lagring av utstyr.

Når korpset skriver søknaden er det derfor lurt å tenke på hvilke overordnet mål man føler prosjektet retter seg mot.

Andre punkter som er viktig for søknaden:

Frifond B er prosjektstøtte, det vil si at det er viktig at tiltaket man søker støtte til er avgrenset, og tydelig adskilt fra «normal drift» av korpset. For eksempel vil støtte til å lønne faste instruktører ikke ha den nødvendige avgrensningen, mens instruktør-ressurser spesielt rettet mot et større musikalsk prosjekt kan kvalifisere.
Søknaden må være tilstrekkelig detaljert og prosjektet må ha grunnleggende rammer på plass. Det er forståelse for at man søker lang tid i forveien, men det er allikevel viktig å synliggjøre at det er overveiende sannsynlig at prosjektet blir gjennomført i tråd med planen.
Det er viktig med et prosjektbudsjett som viser tenkte økonomiske rammer for tiltaket. Det behøver ikke være i detalj, men bør vise de viktigste postene både på inntekts- og utgiftssiden.
Husk at det er prosjektet som blir tildelt støtte – om man fraviker for mye fra søknaden, vil støtten kreves tilbakebetalt.
Korpset må velge ett prosjekt! Søknader som for eksempel inneholder fire urelaterte konserter blir avslått, da dette vil regnes som fire prosjekter.
Frifond B tildeler støtte etter faste satser, per tidspunkt: 42.500,- og 85.000,- Søknader med totalbudsjett under 42.500,- vil derfor ikke vurderes.

Utfyllende informasjon

Mer om tildeling

Tildeling skjer så raskt som mulig etter søknadsfristens utløp, og korpsene vil motta tildelingsbrev eller avslagsbrev når saksbehandlingen er fullført. Selve utbetalingen vil komme i løpet av siste kvartal.

Det kan ikke mottas støtte fra både kategori A og B.

Korps som oppfyller kriteriene for tildeling, men får avslag på sin søknad i Kategori B, vil automatisk motta Kategori A.

Mer om rapportering

Frifond A:
Det kan tas ut kontroll i kategori A, der alle driftsutgifter tilsvarende utbetalt støttebeløp må dokumenteres

Frifond B:
Korps som blir tildelt Frifond B må rapportere. Prosjekter med sluttdato til og med februar året etter utbetaling har rapporteringsfrist 1. mars. Prosjekter med sluttdato fra og med mars til og med juni året etter utbetaling har rapporteringsfrist 1. juli. Rapporten skal minimum inneholde:

en kortfattet beskrivelse av hvordan pengene er brukt

signert prosjektregnskap som viser at tildelte midler er benyttet i henhold til søknad

Rapporten skal leveres i Tuttiportalen, i form av et enkelt pdf-dokument.

Kvitteringer skal ikke sendes inn, men må oppbevares i minimum 5 år for eventuell kontroll.

Spørsmål om Frifond?

Kontakt oss: 930 50 692 eller frifond@musikkorps.no

Om Frifond

Frifond er Norges enkleste og minst byråkratiske støtteordning for barn og unge.

Les mer på Frifond.no

Et helhetlig korpsløp

Om korpsløpet og overganger

Det er avgjørende at musikantene opplever fellesskap, trygghet, mestring og utvikling på øvelsen hver uke – på alle nivå – for at de skal fortsette. Undersøkelser viser at den sosiale tilhørigheten betyr mest. Du som dirigent kan påvirke musikantens opplevelse av alle disse områdene.

Noe som skiller musikkorps fra andre aktiviteter, er at alle kan være med på hovedaktiviteten – korpset - hele veien. De som ønsker og trenger høyere aktivitetsnivå og/eller flere utfordringer, kan være med i tilleggsaktiviteter eller flere korps.

Ulike overganger i musikantens liv, som overgang til hovedkorpset eller voksenkorpset, skolebytte, ut i arbeidsliv, endringer i jobbsituasjon, barnefødsler eller ny dirigent kan være urfordrende for en del mht å fortsette i korps.

Legg til rette

Du som dirigent kan, sammen med korpset, påvirke at overgangene mellom de ulike korpsgruppene blir så myke som mulig. Det er også mulig å tilrettelegge deltakelse for musikanter som opplever andre endringer i livet når det gjelder forventninger og deltakelse i korpset. Arbeidet med å skape gode overganger dreier seg om å gjøre ulike tiltak innen disse områdene:

‍Musikalsk
Sosialt ‍
Organisatorisk

Noe av tiltakene som kan gjøres er:

Spill sammen på tvers av grupperinger.
Sørg for at folk blir kjent med hverandre og trygge på hverandre.
Organiser dere slik at det er mulig å spille og være sammen på tvers av nivå, for eksempel ved at de eldste skolekorpsmusikantene kan spille både i skolekorps og voksenkorps samtidig.

Illustrasjonen under viser myke overganger mellom aspirant-, junior-, hoved- og voksenkorps. I skolekorpsløpet er det kanskje spilletimen som oppleves som det stabile og trygge gjennom de ulike korpsovergangene. (De oransje feltene er tilbud i regi av NMF, enten nasjonalt eller regionalt).

Laget rundt musikanten

Bli kjent med musikanten og laget rundt musikanten, slik at det er lett å ta kontakt og å samarbeide. Det er viktig at tilbudet oppleves som en helhet for musikanten. Dermed må laget rundt musikanten samhandle til musikantens beste. Dette laget kan bestå av:

Dirigentene i korpset/-ene
Spillelærer
Foresatte
Andre ressurspersoner som lærere, fritidskontakt, besteforeldre, søsken, venner etc.

Som dirigent må du se den enkelte musikant og tilpasse stemmer og ansvar på øvelsen etter det vedkommende trenger. Dette gjelder både i skolekorps og i voksenkorps, men i skolekorpset kan du samarbeide med spillelærer for økt opplevelse av mestring og utvikling.

Noen musikanter blir veldig aktive. Det er viktig å legge til rette for at musikanten kan fortsette i skolekorpset når de etter hvert får muligheter til å spille i andre ensembler, voksenkorps og fordypningstilbud. Her er det avgjørende å ha god dialog, slik at musikanten ikke kommer i uheldig skvis mellom ulike aktiviteter som er viktige for vedkommende.

Motivasjon

De fleste musikanter vil kjenne på manglende motivasjon innimellom. Det dreier seg ofte om å komme over en kneik. Erfaring viser at dårlig motivasjon ofte henger sammen med lav mestring, lite utfordringer eller opplevelse av manglende sosial tilhørighet i korpset.

Gjør det klart for alle på laget at du som dirigent må få beskjed når noen sliter med motivasjonen. Da kan dere sammen se på hvordan dere best kan støtte den det gjelder. Ved å sikre at hele laget rundt musikanten støtter opp på ulike måter, kan musikanten komme seg gjennom perioden og finne ny motivasjon for å fortsette med instrumentet.

Samarbeid med kulturskolen 

Mange korps samarbeider med kulturskolen om instrumentopplæringen. Ta initiativ og finn en felles kanal for dialog, for å sikre at opplegget i kulturskolen utfyller korpsets tilbud. Det faglige innholdet kan lett henge sammen om det er god dialog mellom dirigent og spillelærere. Kulturskolenes rammeplan sier:

Kapittel 3 – Fagplanene

3.3.1. Musikk i kulturskolen – Musikkopplæringa og kulturlivet

Kulturskolens musikklærere og lokalmiljøets korps, orkestre, band, spelemannslag og kor har stor gjensidig interesse av å samarbeide om elevenes utvikling, mestring, motivasjon og behov. Mens kulturskolen bidrar med lærerkompetanse, bidrar ensemblene med viktig samspillstrening og lederskap. Det er viktig at elevene opplever en helhetlig opplæringsarena der instrumentalopplæring, øving, ensemblespill og formidling – på tvers av aldersgrupper – er et helhetlig felt. Det bør derfor etableres et tett samarbeid med ledere og styrer i organiserte samspillsensembler i lokalmiljøet. Dette kan skje gjennom gode samhandlingsmodeller og felles tiltak for kompetanseutvikling.

God kontakt med skolen

Grunnskolen er en viktig arena for skolekorpset. Der finnes mange av musikantene, fremtidige musikanter, mange publikummere, musikantenes lærere og skolens ledelse. Synlighet i skole og SFO/AKS gjennom året kan gjøre korps som aktivitet mer kjent. Det vil også gjøre det lettere å samarbeide om lokaler, konserter, rekruttering og at musikantene får benyttet sine musikalske ressurser i skolehverdagen.

Er du skolekorpsdirigent – sørg for at skolen kjenner deg!

Aspirant- og juniorårene

Aspirant- og juniorkorps-perioden skal danne grunnlaget for et langt og lykkelig liv som musikant. Det er viktig at de som melder seg inn i korpset raskt får bli med i korpsfellesskapet med ukentlige øvelser. Alt må læres, og i aspirant- og juniorperioden er det viktig at musikantene får et godt grunnlag de kan bygge videre på. I alt som skal læres er det viktig at de hele tiden får oppleve å musisere. Slik kan det å spille et instrument sammen med andre bli drevet av indre motivasjon og en del av identiteten.

Det er viktig at innholdet i aspirant- og juniorperioden er bygget etter progresjon. Gradvis skal musikanten gjøres klar til hovedkorpset.

Mål for første korpsår

I korpset utvikler musikanten musikalske, sosiale og organisatoriske ferdigheter. I dokumentet Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplevelser i korps presenteres mulige konkrete mål som kan gi musikanten helhetlig korpsopplæring og et godt grunnlag allerede det første året.

- Last ned dokumentet her

Aspirant-tipset

NMF har utviklet en rekke gode tips og råd for deg som jobber med aspirantene. Disse er relevante for dirigenter, styremedlemmer og andre ressurspersoner i korpset, og kan også være nyttige utover aspirantperioden. Vi har samlet alle aspirant-tipsene i ett dokument.

- Det kan du laste ned her

Hovedkorpset

Hovedkorpsperioden skal videreutvikle de musikalske ferdighetene som er opparbeidet i aspirant- og juniorperioden, og legge grunnlaget for et høyt nivå av samspill og musikkglede. Det er viktig at medlemmene i hovedkorpset får muligheten til å utfordre seg selv musikalsk, samtidig som de opprettholder et sterkt fellesskap gjennom ukentlige øvelser og samarbeid i skolekorpset.

Som dirigent er du med på å bygge gode overganger fra aspirant-/juniorperioden og over til hovedkorpset. Gi tilpassede stemmer ved behov spesielt til de som er nye i hovedkorpset. Musikanter som får gode opplevelser av å gå i voksenkorps samtidig som de går i skolekorpset kan se det som naturlig å fortsette i voksenkorps etter endt skolekorpsløp eller som student i ny by. Dette er av stor betydning for den enkelte!

Ta initiativ til gode samarbeid med voksenkorps og led ungdommene inn i voksenkorps!

Ungdom i korpset – Hva trenger de for å trives?  

Hva gjør at ungdom velger å bli i korpset, velger å bruke musikken til å utvikle seg og å uttrykke seg? På oppdrag fra Norges Musikkorps Forbund har psykolog Hedvig Montgomery skrevet en artikkel om temaet, slik at vi kan heve kunnskap, justere praksis i korpsene og være mer relevante for ungdom.

Les artikkelen til Montgomery her

Voksenkorpset

I voksenkorpset bruker musikantene sin dyrebare fritid til korpsaktivitet. Du som dirigent må huske at korpset skal være et positivt avbrekk i uka. Det er viktig å ha i bakholdet at musikantene er i veldig ulike aldre og i ulike arbeids- og familieforhold. Det er ulikt i hvor stor grad musikantene kan og ønsker å prioritere korpset, og dette kan variere gjennom året eller fra år til år for den enkelte.

Musikanter som blir eldre opplever ofte utfordringer med at korpset krever mer enn å holde seg i god spilleform. Med forståelse og støtte kan musikanten oppleve å fortsatt være en god medspiller, og korpset kan fortsette å være en god arena å være på. Bli kjent med musikantenes kunnskapsnivå, ambisjonsnivå og livssituasjon slik at dere bygger en trygg plattform og felles forståelse.

Styret i voksenkorpset består av musikantene selv. Det kan være utfordrende å fungere både som arbeidsgiver for dirigenten og leder for medmusikanter og venner. Som dirigent kan du bidra til godt samarbeid og god stemning ved å skape felles forståelse og enighet om retning mot felles musikalske mål.

Gunnar Heiling (Lunds Universitet, 2020) har skrevet en doktoravhandling om voksenkorps som viser: Enighet om det felles målet, Att spela snyggt och ha kul, er løsningen for å lykkes i korps-samarbeidet. Om dere gjør det som trengs for å spille bra, samtidig som dere har det gøy, så vil dere lykkes godt.

Rekruttere og beholde 

I arbeidet med å bygge solide korps er det viktig å være bevisst på hvordan korpset skal rekruttere og beholde musikanter. Ukentlige gode øvelser er det beste virkemiddelet for begge deler. Oppleves korphverdagen som god for den enkelte musikant, er det sannsynlig at vedkommende fortsetter. Gode korpshverdager er også positiv reklame om folk er oppmerksomme på å dele det. Det er også enklere å rekruttere nye medlemmer til noe som fungerer.

Når det gjelder aktiv rekruttering til korpset kan det gjøres på ulike måter. Som dirigent kan du være pådriver og en viktig ressurs i dette arbeidet.

Skolekorps ‍

Rekruttere nye aspiranter gjennom opplegg i og for grunnskolens elever
Eget intensivt rekrutteringstilbud med ungdom som målgruppe med rask vei inn i hovedkorpset
Rerekruttering av musikanter som sluttet tidlig i karrieren

Voksenkorps

Rekruttering fra skolekorps
Rekruttering av nyinnflyttede
Rerekruttering av musikanter som har sluttet å spille
Aspirantkorps for voksne

Bruk korps som verktøy i skole og SFO/AKS

Korps er en unik arena for nettverksbygging og utvikling musikalsk også i de tverrfaglige temaene i grunnskolens læreplan. Ved å velge korps som verktøy i skole og SFO/AKS kan:

flere barn få utøve et instrument sammen med andre
skole og SFO/AKS bli fylt med og gode praktiske aktiviteter
korps bli mer kjent for alle.

Korpset og kulturskolen sitter gjerne på kjærkommen musikkfaglig kunnskap som grunnskolen kanskje sliter med å dekke. Korpsprosjekter i grunnskolen er ressurskrevende og bør skje i samarbeid med korpset, skolen og gjerne kulturskolen. Før korpset setter i gang med slike prosjekt gjelder det å tenke igjennom hva som er målet med dette og hvordan det skal sikres at mål nås. Prosjektene kan være kortvarige for å gi elevene en smak av å spille i korps, eller ukentlig gjennom lengre perioder eller hele året som en erstatning for ordinær musikkundervisning.

Her finner du informasjon som vil gjøre korpset rustet til å vurdere større prosjekt grundig, samt kunnskap om kortvarig prosjekt som er lettere å lykkes med.

- Last ned dokumentet her

Tilpasset korpsopplæring

Du som dirigent må se til at alle musikanter får best mulig tilpasset opplegg slik at de kan oppleve mestring og utvikling. Enkelte musikanter trenger spesiell tilrettelegging for å kunne delta i korpsfellesskapet. I noen tilfeller er det ikke så mye som skal til for at korpsaktiviteten skal fungere for flere. Vær i dialog med musikanten og ta alltid utgangspunkt i musikantens ressurser og bygg videre på dem.

Inkludering i korps er den enkeltes opplevelse av fellesskap, medvirkning og mestring.

Inkluderingsveilederen Korps for nesten alle?

Korps kan være en god aktivitet for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner. Med utgangspunkt i Unge funksjonshemmedes generelle inkluderingsveileder har NMF utviklet en egen veileder for korpsaktivitet.

Du finner veilederen her:

Korps for nesten alle?

Tilrettelagte korps

I NMF har vi ni medlemskorps der medlemmene har stort behov for tilrettelegging.

Vi jobber med å utvikle verktøy og metoder som benyttes i musikkutvikling og organisering av disse korpsene.

Samarbeid med frivillige

Korpset drives av frivillige som bruker sin dyrebare fritid. Det er ulikt hvilken kompetanse, erfaring og kapasitet de har. Det er viktig at du som dirigent, som får lønn for ditt arbeid, har stor respekt for dette og ser etter hvordan du kan bidra til at de frivillige opplever mestring og får bidra på en god måte. Dette kan skape økt motivasjon og større engasjement.

De som har sagt de vil bidra er villige, så gjelder det at folk får oppgaver de kan mestre og ønsker å gjennomføre. Se hvordan du kan bidra til at flere blir en del av frivillighetsmaskineriet ved å peke på/spørre om hjelp til konkrete oppgaver og gi positiv respons på gode initiativ og bidrag.

Forsikringsavtale for medlemmer i Norges Musikkorps Forbund

Avtalen gir deg følgende dekning:

verdisaksforsikring (instrument, noter, uniform)
ulykkesforsikring (dødsfall, invaliditet, behandlingsutgifter ved ulykke eller tannskade)
reiseforsikring (personlig reisegods, reisesyke, hjemtransport)
kollektiv ansvarsforsikring for korpset (Norden og hele verden)

I vår medlemsdatabase må det velges en forsikringskategori for hvert enkelt medlem:

M – Forsikret Med Instrument (inneholder verdisaksforsikring, ulykkesforsikring, reiseforsikring)
U – Forsikret Uten Instrument (inneholder verdisaksforsikring (bortsett fra instrument), ulykkesforsikring, reiseforsikring)
I – Ingen forsikring (kun mulig for ikke-aktive medlemskategorier: styre/varamedlem og dirigent/instruktør)

Gyldig forsikring avhenger av at medlemmet er registrert med forsikring i NMF sin medlemsdatabase, og at premie er betalt innen fristen.
Detaljert informasjon kan du lese om i forsikringsvilkårene.

Tilleggsforsikringer for korpset som tegnes separat:

lagerforsikring (instrumenter, uniformer, noter og annet korpsutstyr – se beskrivelse under)
underslagsforsikring (se beskrivelse under)

Instrumentforsikring

Skade/tap/tyveri på instrument eller korpseiendeler

Du kan sende inn skjemaet selv, men en kontaktperson i korpsstyret må oppgis i skjemaet. Før skjemaet sendes inn må skaden bli taksert slik at eksakt pris for skadekravet fremkommer i skjemaet, eventuelt vise til fakturaopplysninger hvis instrumentet allerede er reparert. Det er valgfritt å legge med all dokumentasjon, men vi anbefaler det, slik at saksbehandling og oppgjør går raskere. Korpset plikter å oppgi alle opplysninger i henhold til krav om opplysningsdetaljer i skadeskjema.

Skriftlige opplysninger vedrørende skaden oppbevares i tilfelle Tryg eller NMF forlanger å se disse. Hvis et instrument blir kondemnert, legg ved taksten og innhent to pristilbud på tilsvarende instrument.
Skadesaker må registreres innen ett år.

Skademeldingsskjema – Instrumentforsikring / tingskader / lager

Forsikringen dekker også privateid instrument.
En egenandel ved skade er kr 1000,-.

Skademeldingsskjemaet sendes til NMF på forsikring@musikkorps.no

Ulykkeforsikring

Skademeldingsskjema personskade

Meld gjerne inn skaden direkte til Tryg på tlf.: 915 04 040, eller send epost til reiseskade@tryg.no.

Oppgi alltid avtalenummer når du henvender deg til Tryg: 6353046

Reiseforsikring

Reiseforsikring gjelder personlig reisegods, reisesyke, hjemtransport og avbestilling.

Skade på reise:
Det enkleste er om du melder inn direkte til Tryg: 915 04 040.
Eventuelt kan du melde skaden på Trygs nettside, eller sende epost til reiseskade@tryg.no

Oppgi alltid avtalenummer når du henvender deg til Tryg: 6353046

Nyttig dokument til korpsturen

Noen reiseoperatører/festivalarrangører i utlandet krever forsikringsbevis fra korpsene.

Ta kontakt med NMF, enten på tlf.: 93050692 eller forsikring@musikkorps.no for å få bevis tilsendt.

Kollektiv ansvarsforsikring

Det er tegnet felles ansvarsforsikring for alle korps som er tilsluttet avtalen. Dette gir korpsene trygghet mot rettslig erstatningskrav (ifølge norsk lov) for skader på "tredjemanns person eller ting". Hvis det oppstår erstatningskrav kan korpset ta kontakt med Norges Musikkorps Forbund, som sørger for at kravet blir juridisk behandlet hos Tryg.

Forsikring ved person- eller tingskade er inntil kr 10.000.000,- pr skadetilfelle.

Egenandel kr 15.000,-.

Lagerforsikring

Har korpset ditt husket å tegne forsikring for de verdiene som befinner seg på lager?

Tryg Forsikring og NMF tilbyr en meget gunstig avtale for korpsets lagerverdier. Forsikringen kan tegnes gjennom NMF.

Lagerdelen av denne forsikringen dekker lager av noter, instrumenter, uniformer, faner, gevinstlager og kontorutstyr for inntil kr 500.000,-.

Kaskodelen gjelder når noen av disse effektene tas ut for bruk. Når en av ovennevnte (eks fane) tas ut av lager er dekningen inntil kr 50.000,-. Egenandel ved skade er kr 4.000,-

Premien er kr 2.027,-

Forsikringen kan tegnes gjennom NMF. ‍

Bestillingsskjema for lagerforsikring, send til forsikring@musikkorps.no

Underslagsforsikring

Frivillig arbeid i korps er basert på tillit. Likevel er dette en rimelig forsikring mot noe som KAN skje, men som heldigvis skjer ytterst sjelden.

NMF har i samarbeid med Tryg utviklet et billig forsikringstilbud til kr 267,- per år, som dekker tap på inntil kr 500 000,-. Forsikringen innebærer en egenandel på kr 25 000,- for korpsene.

Bestillingsskjema for underslagsforsikring Tryg (styremedlem laster ned skjema, signerer, skanner og sender til forsikring@musikkorps.no)
‍Les mer om hva forsikringen omfatter

Finn flere støtteordninger

Filmer for materialforvalteren i korpset

Etiske retningslinjer

Om retningslinjene

De etiske retningslinjene bygger på NMF sine verdier, vedtekter og andre vedtatte retningslinjer. De er en sammenfatning av organisasjonens etiske praksis og regler for å overholde dem. I Norges Musikkorps Forbund er vi stolte av å fremme en kultur basert på fellesskap, trygghet, mestring og utvikling.

De etiske retningslinjene gjelder for alle medlemmer, tillitsvalgte, ansatte i korpset og øvrige ansatte i NMF.

Med ansatte menes både fast ansatte og personer som via kontrakt opptrer på vegne av organisasjonen.

Forbundsstyret har ansvar for å gå gjennom retningslinjene hvert år og oppdatere dem ved behov. Alle tillitsvalgte og ansatte skal signere på retningslinjene når de tiltrer sine stillinger eller verv.

Brudd på de etiske retningslinjene skal meldes til nærmeste leder eller via NMF sin digitale varslingsportal: https://portal.digitaliq.no/login

Brudd kan medføre sanksjoner etter vurdering av alvorlighetsgrad, gjentakelse av adferd og andre relevante forhold for saken. Reaksjoner kan være, men er ikke begrenset til:

Muntlig eller skriftlig advarsel om å endre adferd
Midlertidig utestengelse fra aktiviteter og arrangementer eller midlertidig tap av verv eller oppgaver
Eksklusjon fra organisasjonen, tap av medlemskap eller oppsigelse av ansettelsesforhold

Visjon, formål og verdier

God organisasjons- og korpskultur er grunnmuren for å oppfylle NMFs visjon og formål i praksis, samt være en inkluderende, inspirerende og engasjerende arena for alle. Denne kulturen avhenger av at vi utvikler og vedlikeholder gode holdninger, oppfatninger, normer og verdier, samt tradisjoner og praksis blant både ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og andre som representerer NMF eller medlemskorpsene. Retningslinjene oppsummerer våre viktigste verdier og sier noe om hvordan vi alle skal bidra til en god organisasjons- og korpskultur.

NMFs visjon

Korpsglede for alle

Gjennom visjonen korpsglede for alle skal NMF jobbe for at korps oppleves med glede av alle. Dette gjelder musikanter og drillere, foresatte, tillitsvalgte, publikum, presse, politikere og lokalsamfunn.

NMFs formål

Norges Musikkorps Forbund skal gjøre korps til en attraktiv og tilgjengelig fritidsinteresse for barn, unge og voksne, og Norges Musikkorps Forbund skal være en mangfoldig og inkluderende organisasjon som bidrar til et sosialt bærekraftig samfunn og fremmer folkehelse.

NMFs verdier

‍Fellesskap

‍‍For NMF betyr fellesskap inkludering, medbestemmelse og samhold. Fellesskap danner grunnlaget for korpsenes eksistens, og det skal være plass til alle som ønsker å delta. Gjennom felles aktivitet og felles mål i korpset, får medlemmene opplevelsen av samhold og fellesskap.

Trygghet

‍NMF skal være en åpen og trygg organisasjon. Organisasjonen skal være transparent, og skal til enhver tid arbeide for å ha nødvendige retningslinjer og rutiner for å ivareta korpsets og det enkelte medlems trygghet. Trygghet er grunnleggende for at medlemmene skal kunne lære, trives og finne seg til rette i korpset.

Mestring

NMF skal arbeide for at korpsene settes i stand til å gi medlemmene mestringsopplevelser og glede ved å delta. Mestring kan oppleves i øvingsrommet og andre arenaer der korpset er samlet. Gleden oppstår når en mestrer alene og sammen med andre.

Utvikling

‍NMF skal være offensiv i møte med fremtiden, slik at korpsbevegelsen kan være aktuell og i kontinuerlig utvikling. NMF skal være åpen for nye impulser og søke samarbeid med andre.

Etiske retningslinjer

Under følger våre etiske retningslinjer. Om korpset ønsker å signere disse, ta kontakt på post@musikkorps.no så får dere tilsendt en pdf versjon dere kan bruke til signering.

Formål og virkeområde
Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre god etisk praksis og etablere en felles standard for adferd. Retningslinjene gjelder for alle ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og andre som representerer NMF eller medlemskorpsene, heretter referert til som tilknyttet NMF.

Grunnlaget
De etiske retningslinjene bygger på lovkrav og NMF sine verdier, vedtekter og andre vedtatte retningslinjer. De er en sammenfatning av organisasjonens etiske praksis og regler for å overholde dem.

Likeverd, diskriminering og inkludering
NMF og medlemskorpsene skal være en trygg plass hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. De tilknyttende skal vise respekt, fremme likestilling og hindre diskriminering ovenfor alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn og kjønnsidentitet, religion og livssyn, seksuell legning, funksjonsevne, sosial status, etnisk tilhørighet og politisk ståsted. NMF har nulltoleranse for verbal, fysisk og seksuell trakassering og mobbing. Det skal være en lav terskel for å melde fra om overskridelser av personlige grenser. Det skal tilstrebes å ha en god kjønnsbalanse og mangfold i alle verv og ansvarsposisjoner i NMF og medlemskorpsene.

Personvern og bilder
Alle tilknyttet NMF skal følge de til enhver til gjeldende lovkrav og gjeldende rutiner knyttet til sosiale medier og deling av bilder. Alle skal respektere personvern, og innhente samtykke før bilder eller utsagn fra personer publiseres.

Rolleforståelse og habilitet
Alle tilknyttet NMF skal være bevisst den makt og påvirkningskraft de har i relasjon til andre både i og utenfor organisasjonen, og ikke misbruke den tillit de har i kraft av sitt verv eller stilling. Enhver som deltar i behandlingen av en sak i styret, sekretariatet eller andre organer, skal selv vurdere sin habilitet i saken. Dersom man enten selv har egeninteresse eller har et nært slektskap eller forhold til noen av partene med egeninteresse i utfallet av saken, er man inhabil og skal ikke delta i behandling av saken. Ved tvil om inhabilitet skal en forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede.

Ansvarlig forhold til bruk av alkohol og andre rusmidler
Alle tilknyttet NMF skal ha et bevisst forhold til alkoholbruk. NMF ønsker å fremme holdninger som bidrar til en inkluderende kultur. Det skal ikke utføres arbeid eller verv i ruspåvirket tilstand. Det er nulltoleranse for bruk av andre rusmidler enn alkohol for alle tilknyttet NMF. For skolekorps anbefaler NMF en nulltoleranse for bruk av alkohol.
For voksenkorps med musikanter under 18 år, anbefaler NMF at korpset etablerer kjøreregler som ivaretar aldersgrenser for alkoholbruk.

Økonomisk ansvarlighet
Alt arbeid skal utføres ærlig, uten uredelige hensikter eller korrupsjon. Det skal utvises ansvarlighet i drift av organisasjonen og administrasjon av økonomiske midler. Alle plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende retningslinjer for økonomi tilknyttet sitt arbeidsområde og verv.

Åpenhet, tillit og fortrolighet
Organisasjonskulturen skal preges av åpenhet og redelighet og være grunnlaget for tillit mellom medlemmer, kollegaer, styrer og våre samarbeidspartnere. Det er en målsetting at alle i organisasjonen skal føle seg trygge på å kunne ta opp små og store saker med styreleder, leder eller andre i organisasjonen. NMF skal utvise åpenhet i vedtak og prosesser. Protokoller, referat og vedtak skal som hovedregel være tilgjengelig for alle organisasjonens tillitsvalgte og ansatte. Når et organ behandler saker som inneholder sensitiv informasjon, kan organet vedta taushetsplikt for å sikre sakens fortrolighet.

Brudd på de etiske retningslinjene
Brudd på de etiske retningslinjene kan føre til sanksjoner som vil ha konsekvenser for medlemskapet, vervet eller arbeidsforholdet. Sanksjoner vil bli vurdert basert på alvorlighetsgrad, gjentakelse av adferd og andre relevante forhold i saken. Mulige reaksjoner inkluderer, men er ikke begrenset til:
- Muntlig eller skriftlig advarsel om å endre adferd.
- Midlertidig utestengelse fra aktiviteter og arrangementer eller midlertidig tap av verv eller oppgaver.
- Eksklusjon fra organisasjonen, tap av medlemskap eller oppsigelse av ansettelsesforhold.

Dersom man observerer eller opplever situasjoner som man mistenker kan være brudd på de etiske retningslinjene, oppfordres man til å melde fra til nærmeste overordnede eller via NMF sin digitale varslingsportal: https://portal.digitaliq.no/login

Bekreftelse

Jeg bekrefter herved at jeg har lest og forstått innholdet i NMFs etiske retningslinjer for ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og andre som representerer NMF eller medlemskorpsene.

Jeg forplikter meg til å sette meg inn i, holde meg oppdatert på og følge de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for mitt verv eller stilling. Jeg har et personlig og selvstendig ansvar for å etterleve de til enhver tid gjeldene vedtekter og etiske retningslinjer. I tvilstilfeller skal jeg rådføre meg med nærmeste overordnede.

Jeg er klar over min plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og til å behandle fortrolig informasjon på en forsvarlig måte.

Aspirantsekken

Om aspirantsekken

Flere tusen sekker deles ut til alle nyinnmeldte korpsmedlemmer under tolv år. Dette gjelder ikke bare musikanter, drillerene får også en nyttig drillpose.

Både aspirantsekken og drillposen er en del av et samarbeid mellom Norges Musikkorps Forbund og Tryg Forsikring, både sekk og pose er delvis finansiert av Tryg. Du kan lese mer om samarbeidet mellom Norges Musikkorps Forbund og Tryg Forsikring her.

*Aspirantsekken har god oppbevaringsplass og er svært praktisk for nye musikanter.*

Hva ligger i sekken?

Sekkene som sendes ut er fylt med et lite utvalg av både nyttige og morsomme ting og aktiviteter. Innholdet i sekken varierer fra år til år og er stadig under utvikling.

Utsendelse av aspirantsekken

Utsendelsene av sekken baseres på medlemslistene 31. desember og sendes til alle nye aspiranter, altså alle under tolv år som har blitt medlem i løpet av året. Når sekkene er pakket og klare, vil de bli sendt til korpsets registrerte postadresse. Styreleder i korpset vil være den personen som mottar henteinformasjon om de nye sekkene, som regel vil dette gjøres gjennom SMS, men i noen tilfeller blir det sendt en hentelapp.

Om pakken ikke hentes innen syv dager vil den returneres. Det er derfor viktig å sjekke postkassen jevnlig om man ikke har mottatt en SMS. Utsendelsen inkluderer en alfabetisk liste over mottakere i korpset. Før utdeling anbefaler vi at korpset også legger sitt eget informasjonsmateriell i sekkene, slik at aspiranten får samlet alt det de trenger av informasjon og utstyr.

*Slik ser aspirantsekken ut bakfra. Takk til sponsor Tryg forsikring.*

Tips til utdeling av aspirantsekken

Når korpset har mottatt sekkene kan det være gøy å gjøre litt stas ut av utdelingen. Vi har også samlet noen tips til utdelingen av sekkene til aspirantene.

Del gjerne ut sekkene i plenum og ønsk musikantene enda en gang velkommen til korpset.

Sekken er laget for å ha notene og notestativet til aspiranten, ikke instrumentet. Det er lurt å fortelle om det når man deler ut sekken.

Legg materiell i sekken fra korpset også, for eksempel informasjonsbrev, artikler med korpsets profil og mer.

Trenger korpset flere sekker?

Skulle det være noe avvik fra deres lister eller om det uheldigvis mangler innhold i en eller flere sekker, kan dere sende en e-post til aspirantsekken@musikkorps.no så hjelper vi dere gjerne.

Sekken kan også kjøpes direkte fra Norges Musikkorps Forbund sin samarbeidspartner, Korpsgenser. Merk deg at modellen man kan kjøpe hos Korpsgenser er en tidligere modell og dermed ikke helt lik årets sekk. I denne sekken vil det heller ikke følger med innhold, da du kun kjøper selve ryggsekken.

Drillposen

Om drillposen

Hvert eneste år deles drillposen ut til alle nyinnmeldte drill-aspiranter under tolv år. Dette gjelder ikke bare drillerene, musikantene får også en nyttig aspirantsekk som egnes til bruk på øving.

Både drillposen og aspirantsekken er en del av et samarbeid mellom Norges Musikkorps Forbund og Tryg Forsikring, både sekk og pose er delvis finansiert av Tryg. Du kan lese mer om samarbeidet mellom Norges Musikkorps Forbund og Tryg Forsikring her.

Hva ligger i drillposen?

Posene som sendes ut er på forhånd fylt med et lite utvalg av både nyttige og morsomme ting. Innholdet i posen varierer fra år til år og er stadig under utvikling.

‍

*Drillposen er praktisk og har plass til det meste man skulle trenge på øving.*

Utsendelse av drillposen

Utsendelsene av posen baseres på medlemslistene 31. desember og sendes til alle nye drill-aspiranter, altså alle under tolv år som har blitt medlem i løpet av året. Når posene er pakket og klare, vil de bli sendt til korpset eller troppens registrerte postadresse. Styreleder vil motta henteinformasjon om de nye posene, som regel vil dette gjøres gjennom SMS, men i noen tilfeller vil det bli sendt en hentelapp.

Om pakken ikke hentes innen syv dager vil den returneres. Det er derfor viktig å sjekke postkassen jevnlig om man ikke har mottatt en SMS. Utsendelsen inkluderer en alfabetisk liste over mottakere i troppen. Før utdeling anbefaler vi at troppen også legger sitt eget informasjonsmateriell i sekkene, slik at aspiranten får samlet alt det de trenger av informasjon og utstyr.

Tips til utdeling av drillposen

Når troppen har mottatt drillposene, kan det være ekstra gøy å gjøre litt stas ut av utdelingen av posene. Vi har også samlet noen tips til utdelingen av drillposene til aspirantene.

Del gjerne ut drillposene i plenum og ønsk drillerne enda en gang velkommen til korpset og troppen.
Legg materiell i drillposen fra troppen også, for eksempel informasjon om troppens profil og mer.

Trenger troppen flere poser?

Ettersom utdeling av posene baserer seg på medlemslistene fra 31. desember, kan det av og til være avvik i antall poser som sendes ut, om troppen har fått nye medlemmer etter denne datoen.

Skulle det være noe avvik fra deres lister, eller om det uheldigvis mangler innhold i en eller flere drillposer, send en e-post til aspirantsekken@musikkorps.no så hjelper vi dere gjerne.

‍

Digitalt kurs for verdier og holdninger

Styremedlemmer, dirigenter, instruktører, trenere og medlemmer mellom 15-19 år inviteres til å ta korpsattesten. Den skal tas minst annethvert år og sikrer felles verdier og holdninger for medlemmer og ressurspersoner i Norges Musikkorps Forbund.

Hvordan ta korpsattesten?

De som er i målgruppen får tilsendt en invitasjon til kursløsningen Moodle. Har du allerede tatt attesten vil du få en påminnelse om å oppfriske den annethvert år. Kurset/attesten tar 15-20 minutter å gjennomføre.

Hva er korpsattesten?

Et enkelt e-kurs som gir oss en felles plattform for et inkluderende og trygt korpsarbeid. Den gir deg en innføring i hva som skal være et felles fundament for å jobbe med korps.  Gjennomføring av denne fremstår som et punkt på den enkeltes digitale korps-cv.

Hvorfor korpsattesten?

Vi vet at holdninger noen ganger kan hindre full deltakelse. Derfor er vi opptatt av å etablere felles verdier og holdninger som kan skape trygge og positive opplevelser for alle. Målet vårt er at alle korpsene våre skal følge NMFs verdier:

Fellesskap

For NMF betyr fellesskap inkludering, medbestemmelse og samhold. Fellesskap danner grunnlaget for korpsets eksistens, og det skal være plass til alle som ønsker å delta. Gjennom felles aktivitet og felles mål i korpset får medlemmene opplevelsen av samhold og vennskap.

Trygghet

NMF skal være en åpen og trygg organisasjon. Organisasjonen skal være transparent, og skal til enhver tid arbeide for å ha nødvendige retningslinjer og rutiner for å ivareta korpsets og det enkelte medlems trygghet. Trygghet er  grunnleggende for at medlemmene skal kunne lære, trives og finne seg til rette i korpset.

Mestring

NMF skal arbeide for at korps settes i stand til å gi medlemmene mestringsopplevelser og glede ved å delta. Mestring kan oppleves i øvingsrommet og andre arenaer der korpset er samlet. Gleden oppstår når en mestrer alene og sammen med andre.

Utvikling

NMF skal være offensiv i møte med fremtiden slik at korpsbevegelsen kan være aktuell og i kontinuerlig utvikling. NMF skal være åpen for nye impulser, og søke samarbeid med andre.

Meningen med korpsattesten er å gi styremedlemmer, dirigenter/instruktører/trenere i skolekorps, dirigenter i voksenkorps og ungdom 15-19 år, et felles utgangspunkt for å skape en god og trygg aktivitet.

‍

Beredskapsplan

Bli med - få hjerte for korps!

Brosjyre om korps på 14 språk

Test test test ny

Deltakelse i aktiviteter

Å delta i et mangfold av aktiviteter gjennom året gir energi, utvikling og fellesskap i både skole-, voksen- og drillkorps. Et godt årshjul kombinerer faste aktiviteter i egen regi med mulighet for nye opplevelser som dukker opp underveis. Slik skaper korpset variasjon og flere innganger for både medlemmer og foresatte.

Når korpset jobber med både faste og spontane aktiviteter, blir året mer levende. Det er enklere å holde engasjementet oppe, og korpset får flere muligheter til å vise seg frem.

Faste aktiviteter

De fleste korps har flere faste aktiviteter. Det kan være øvelser og treninger, helgeseminarer, konserter, rekrutteringsdager og høytids-markeringer gjennom året. Disse gir rytme og forutsigbarhet. Mange korps legger disse inn i et årshjul for å skape forutsigbarhet og lette arbeidet.

I tillegg dukker det av og til opp muligheter for andre aktiviteter. Det kan være spilleoppdrag, lokale arrangementer, småkonserter, samarbeidsprosjekter eller besøk fra vennskapskorps. Slike aktiviteter skaper variasjon og gir rom for fleksibilitet. De gir også medlemmene nye opplevelser som bygger motivasjon.

Aktiviteter fra Norges Musikkorps Forbund

NMF tilbyr flere aktiviteter gjennom året, både regionalt og nasjonalt. Eksempler er lokale musikk- og drillkonkurranser, norgesmesterskap, seminarer og kurs for tillitsvalgte, fagdager og -kurs for drilltrenere og dirigenter, og selvfølgelig sommerkurs i hele Norge.

Det gir både korpset og den enkelte musikant stor verdi å delta på slike aktiviteter. Medlemmene får møte andre som er like engasjerte. De får nye mål å jobbe mot, opplever mestring og bygger fellesskap. Dirigenter og instruktører får faglig påfyll. I tillegg får korpset økt synlighet, og styrker både rekruttering og miljø.

For mange korps fungerer NMF-aktivitetene som viktige milepæler i året. De gir tydelige mål og en ramme som gjør det enklere å planlegge resten av korpsåret.

Andre eksterne aktiviteter

Det finnes også andre aktiviteter som kan styrke korpset. Eksempler er kurs for tillitsvalgte, ledere og frivillige. Dette kan handle om økonomi, kommunikasjon, prosjektledelse, konflikthåndtering eller strategisk utvikling.

Instruktører og dirigenter kan delta på faglige kurs innen pedagogikk, drillteknikk, repertoar, øvingsmetodikk og ensembleledelse. Slik utvikling gir direkte effekt på kvaliteten i korpset.

Engasjement i organisasjonen gir også økt innsikt. Når medlemmer eller tillitsvalgte deltar i råd, utvalg eller komiteer, tar de med seg kompetanse og erfaring tilbake til eget korps.

Styremøter

Styremøter: Hvordan gjennomføre effektive møter

Et godt styremøte hviler på god planlegging og struktur. Forberedelser er avgjørende: Send ut møteinnkalling og saksliste i god tid før møtet, og minst én uke i forveien slik at alle kan forberede seg.

Legg ved alle relevante dokumenter (budsjettforslag, regnskap, planer osv.) i et lesbart format (PDF eller Google Docs) slik at styremedlemmene kan studere sakene på forhånd.

Lag en klar agenda

Begynn møtet med en agenda der alle saker er tydelig stilt opp. Prioriter saker og sett tidsrammer for hvert punkt, slik at diskusjonene holder seg innenfor planlagt tid. Slik unngår man at møtet sklir ut i for mange avsporinger og holder fokus på det som er viktig.

Aktiv deltakelse

Oppfordre alle til å bidra i møtet. En god møteleder sikrer at stemmer blir hørt ved å invitere de som er stille til å si sin mening. Det er viktig å skape et miljø «hvor alle deltagerne føler seg velkomne til å bidra». Be gjerne konkrete styremedlemmer om deres innspill på saker de har kjennskap til.

Før protokoll

‍Sørg for at det føres referat fra møtet. Dette bør inneholde alle vedtak og uavklarte oppfølgingspunkter man kommer frem til i møtet.

Det er også mulig å «protokollføre uenigheter» hvis noen er i mindretall ved en avgjørelse. Et godt referat inneholder hvem som gjorde hva; sett frist på oppgaver og ansvar etter hver sak. Del referatet raskt med hele styret slik at alle vet hvilke handlinger som forventes før neste møte.

Bruk digitale verktøy

‍Ta i bruk teknologi for å effektivisere møtene. Bruk Styreportalen for å samle alt styrearbeid-dokument på ett sted.

Videomøter (Zoom, Teams eller Google Meet) kan også brukes hvis ikke alle kan møtes fysisk.

Sjekkliste – Effektivt styremøte

Send ut innkalling med saksliste og vedlegg minst én uke før møtet
Innled møtet med gjennomgang av agenda og punktvis tidsplan‍
Avklar møteleder og referent
Avklar neste styremøte om det ikke alt er gjort
Avslutt med å gå gjennom alle oppfølgingspunkter: Hvem gjør hva til hvilken frist?‍

Kommunikasjon: Engasjere og informere – få medlemmene med i egen aktivitet

Tydelig og tilgjengelig informasjon

I et korps skjer det mye – øvelser, konserter, dugnader, kurs og sosiale aktiviteter. Derfor er det viktig at informasjon ikke blir en flaskehals.

Gode tips:

Bruk få, tydelige kanaler (f.eks. Tuttiappen, e-post og en oppdatert nettside).
Vær konsekvent - bruk samme kanal til samme type informasjon.
Gi medlemmene forutsigbarhet med sesongkalender/aktivitetskalender.

Engasjerende kommunikasjon

Informasjon trenger ikke bare være praktisk – den kan også skape fellesskap og motivasjon.

Forslag til tiltak:

Fortell historier fra korpshverdagen: små seire, øyeblikk fra øvelser og glimt fra medlemmenes perspektiv.
Del bilder og videoer (selv en liten snutt fra en øvelse kan øke stolthet og tilhørighet).
Gi rom for medvirkning - spør etter meninger, ideer og ønsker.

Medlemmer som medskapere

Når medlemmene får bidra, øker eierskapet til aktivitetene.

Forslag til tiltak:

Opprett små arbeidsgrupper for prosjekter eller konserter.
La musikantene presentere stykker, lage plakater eller hjelpe til med innhold på sosiale medier.
Involver foresatte ved å gi dem tydelige roller.

Bygg en kultur for åpen dialog

Et korps der det er lav terskel for å stille spørsmål, komme med ideer og gi tilbakemeldinger, blir et mer robust og motivert korps.

Slik kan det gjøres:

Ta en kort informasjonsrunde på hver øvelse.
Ha en digital spørsmålskasse.
Inviter til åpne møtepunkt en gang i halvåret.

Hvordan bruke Tutti til kommunikasjon?

Tutti er en egen app for både medlemmer og styret i deres korps, og den kan betraktelig forenkle kommunikasjonen innad i korpset deres.

I Tutti-appen har man to hovedmåter å kommunisere på; enten via innlegg/feed-poster, eller via chat-meldinger. Se hvordan chat funksjonene bruker på hjelpesidene til Tuttiappen. ‍

‍Oppsummert

Når kommunikasjonen er tydelig, inkluderende og engasjerende, øker deltakelsen både på øvelser og i fellesskapet for øvrig. Med små grep kan hvert korps skape en kultur der alle medlemmer kjenner seg som en viktig del av laget. Vi anbefaler å bruke Tuttiappen aktivt for å engasjere medlemmene i hverdagen.

Retten til gratis øvingslokaler

Hva er et godt øvingslokale for korps? Slik bruker du Norsk musikkråds sjekkliste

Hvorfor gode øvingslokaler er avgjørende

Musikere og dirigent må høre hverandre tydelig for at øvelsene skal være effektive. Et rom med riktig akustikk og volum gjør at instrumentene klinger naturlig, at lydnivået ikke blir ubehagelig høyt, og at musikantene trives bedre. Gode lokaler er også et viktig grep for å holde på medlemmer og sikre musikalsk utvikling over tid.

Sjekkliste for et godt øvingslokale

Tilstrekkelig romvolum
- God plass pr. musikant, anbefalingen ligger på minimum 50 m3 pr. utøver.
- Store korps trenger svært god plass for å ha gode øvingsforhold. For store korps bør lokalet f. eks ha mer enn 5 m takhøyde. ‍
God akustikk og jevn etterklang
- Etterklangen, altså hvor lenge lyden henger igjen i rommet, må være balansert i både høye og lave frekvenser.
- Ved ujevn lyd bør rommet få akustiske tiltak som absorberende flater eller spredning av lyden (diffusjon).‍
Riktig romform og takhøyde
- Takhøyde minst 5 meter.
- Rektangulære rom fungerer best; unngå rom med dype nisjer eller lave dragere.‍
Lav bakgrunnsstøy
- Ventilasjon, varmepumper, lysanlegg og tekniske installasjoner må være stille.
- Lydisolasjon mot tilstøtende rom bør være god nok til at øvelsen ikke forstyrres og korpset ikke forstyrrer andre.

Hva gjør dere nå?

Mål rommets lengde, bredde og høyde. Kontroller om rommet er stort nok for deres korps. Minimumsmål er 50 m³ pr. utøver.
Prøv å finne ut av lokalets etterklangstid. En enkel, men upresis måte å måle etterklangstid er å klappe og telle hvor mange sekunder du hører lyden. En konsertsal for klassisk musikk har vanligvis en etterklang på over 1,5 sekund, øvingslokaler kan godt være tørrere, altså litt kortere etterklangtid. Vær gjerne flere, der en har ansvar for å klappe og noen andre ansvar for telling/stoppeklokken.
Kartlegg bakgrunnsstøy og andre støykilder. Må rommet etterisoleres eller dører forbedres? Obs - endring i isolasjon eller større endringer i rommet kan ha påvirkning på etterklangstid.
Dokumentér funnene og gå i dialog med kommunen, kulturhus eller skole om forbedring.
Be om hjelp! Kontakt det lokale musikkråd for hjelp, kartlegging eller profesjonell akustikkvurdering.

Last ned sjekklisten og les mer om øvingslokaler

Norsk musikkråd har laget en god side for øvingslokaler, musikklokaler.no. Her finner du ordliste, veilederen for nedlasting, regler og alt du trenger å vite om øvingslokaler.

Sjekkliste for nybygg

Skal det bygges et nytt kulturhus, øvingslokale, kulturskole, skole etc som korpset skal bruke som øvingslokale? Pass på at dere får være med i prosessen! Sørg for at den internasjonale standarden (NS-ISO 23591:2021) eller den norske standarden for øverom (NS 8178) blir med tidlig i prosessen, allerede ved tegning. Meld også inn at dere ønsker å bruke lokalet slik at korpset kommer med i kravspesifikasjonen i anbudsrunden. I denne linken finner du alle standardene dere trenger.

Midler til oppgradering

Om korpset ditt trenger midler for oppgradering av øvingslokalet finnes det en egen tilskuddsordning, Kulturrom. Ordningen skal bidra til flere egnede lokaler for øving og framføring av musikk, teater og dans – over hele landet. De har både tilskudd til lokaler og teknisk utstyr (instrumenter, mikrofoner etc.).

De har laget en egen artikkel med tips til søknadsskriving for korps.

Se Kulturroms egen nettside for søknadsfrister og søknadsskjema.

Styrets ansvar

Som styremedlem i et skolekorps har du et stort ansvar for at korpset drives forsvarlig og følger lover, vedtekter og gode rutiner. Styret skal ivareta korpsets økonomi og drift, planlegge aktiviteter og arrangementer, og sikre at medlemmer og frivillige trives og utvikles. Dette innebærer blant annet å legge rammer for korpsets mål og strategier, budsjettering, organisering og rekruttering

Mål og strategi

Definer kortsiktige og langsiktige mål for korpset (for eksempel medlemsvekst, musikalsk utvikling, arrangementer). Utarbeid en enkel handlingsplan eller årsplan med tiltak som støtter disse målene. Som ett av styrets kjerneområder beskrives «mål- og strategiarbeid».

Økonomi

Sørg for kontroll på budsjett og regnskap. Planlegg inntekter (medlemskontingent, sponsorer, billettsalg) og utgifter (instrumenter, dirigenthonorar, reiser) sammen med kasserer. Overlat gjerne det tekniske i regneark eller regnskapsprogram til kasserer, men ha selv oversikten.

Drift og arrangementer

Følg opp daglig drift (instrumenter, lokaler, sikkerhet) og bidra i planlegging av konserter og aktiviteter. Del oppgaver med andre – lag eventuelt en arrangørkomité eller ansvarsgrupper for ulike oppgaver (rigging, kiosk, billettsalg). En slik bemanningsplan sørger for at alle vet hva de skal gjøre.

Lover og vedtekter

Lær vedtektene for korpset og relevant lovverk (f.eks. organisasjonslov, barneombudets regler, skatteregler). Hold dere oppdatert på frister (årsmelding, politiattest, rapporter). NMF råder styret til å kjenne lover og retningslinjer for sin aktivitet.

Rekruttering og frivillig engasjement

Arbeid for å få nye medlemmer, øvingsdeltakere og frivillige til å trives. Planlegg rekruttering ved skolestart eller korpsrekrutteringsdager – for eksempel via skolekonserter eller sosiale medier. Del ansvaret for rekruttering bredt i styret, slik at alle bidrar med ideer og kontakter.

Ungt lederskap

Skolekorps er avhengige av ungdommen, både som musikere og som engasjerte tillitsvalgte. Ungdomsløftets mål er å gi ungdom en viktigere rolle i korpsets ledelse. La derfor gjerne yngre medlemmer ta ansvar i styret eller prosjektgrupper.

Ungdom kan vokse av tillit: Når ungdom får bidra til viktige beslutninger, bidrar de til å bygge robuste korpsfellesskap samtidig som de utvikler lederferdigheter. Oppmuntr og veiled nye styremedlemmer, og søk råd fra erfarne tillitsvalgte i andre korps eller organisasjoner.

Sjekkliste – Styrets ansvarsområder:

Utarbeid en enkel oversikt over styrets ansvarsområder (for eksempel i korpsets vedtekter eller en kort styreinstruks).
Sørg for at alle styremedlemmer forstår sine oppgaver (leder, nestleder, kasserer, sekretær, eventuelle ansvarsområder).
Involver yngre styremedlemmer – beskriv deres roller tydelig og gi opplæring.
Opprett eventuelle komiteer (f.eks. aktivitetskomité, rekrutteringskomité) med faste medlemmer.
Bruk nettverk i andre frivillige organisasjoner (idrettslag, kulturskole) for inspirasjon til oppgaver og rutiner.

Fra aspirant til voksen: Et helt liv i korpset

Aspiranttiden: Den spennende første tiden

Som aspirant møter du en helt ny verden. Du lærer hvordan du holder instrumentet, hvor notelinjene går, og du oppdager at selv den enkleste melodi krever både tålmodighet og øving. Det er i disse første årene at grunnlaget legges: mestringsfølelsen når du får til en vanskelig takt, den første konserten der mamma og pappa sitter stolt i salen, og det magiske øyeblikket når du for første gang kjenner at du spiller sammen med andre.

Aspiranttiden handler om lek, læring og gode opplevelser. Det er her du finner det som ofte blir din andre familie.

Juniortiden: Fellesskap, ferdigheter og første utfordringer

Når du går fra aspirant til junior, vokser både musikken og ansvaret. Du får spille sammen med eldre musikanter og lære mer krevende repertoar. Her oppstår også mange av de sterkeste vennskapene – rundt notestativer, i pausene og på turer med andre barn som har kommet over aspiranttiden og valgt samme aktivitet som deg.

Du begynner å forstå hvordan musikken bygges opp, hvordan ulike instrumenter spiller sammen, og du får kanskje din første solo. Juniortiden er en periode der du virkelig begynner å finne din plass i korpset.

Ungdomsårene: Identitet, samhold og nye muligheter

Når du blir tenåring, er korpset mer enn en fritidsaktivitet – det er et miljø som former deg. Korpset gir deg struktur, ansvar og en unik arena der du både blir utfordret og sett. Mange opplever at korpset blir et fristed der man kan være seg selv, prøve og feile, og oppleve mestring i trygge omgivelser.

I ungdomsårene kan du få større musikalske oppgaver, flere spilleoppdrag, delta på konkurranser, festivaler og ikke minst korpsturer du kommer til å huske resten av livet. Du får erfare fellesskap som strekker seg langt utover musikken. Mange finner også veien inn i regionkorps og sommerkursene hvor ungdom kan være ungdom og det musikkfaglige nivået ofte løftes over skolekorpset. Mange korps er gode på å bruke ungdommen sin, så du kan få mulighet til å utfordre deg selv musikalsk, men også til å bidra i miljøet ved å være instruktør, dirigenthjelper, styremedlem eller en som inspirerer de yngre.

Fra ungdom til voksen: Musikkglede som varer

Mange blir med videre i voksenkorps – og oppdager at korpsgleden bare vokser. I voksenlivet blir korpset et sosialt og inkluderende fellesskap som gir energi i en travel hverdag. Det er et sted å koble av, treffe venner og oppleve musikkens kraft sammen med andre.

Et fellesskap for livet

Reisen fra aspirant til voksen handler om mer enn noter og øvelser. Det handler om å bygge selvtillit, skape vennskap, lære ansvar og få erfaringer du bærer med deg resten av livet. Mange som begynner i korps som barn, fortsetter som voksne – eller finner veien tilbake etter noen år.

For når du har vært en del av korpset, slipper det sjelden helt taket. Musikken, mestringen og fellesskapet følger deg – hele livet.

‍

En vellykket korpstur

Få en vellykket korpstur

Korpsturer styrker fellesskapet, utvikler musikanter og skaper uforglemmelige minner. Enten det er en lokal tur eller en lengre utenlandsreise, krever en vellykket tur god planlegging og organisering. Som tillitsvalgt er du en sentral ressurs i dette arbeidet.

Start planleggingen tidlig

God planlegging er nøkkelen til en vellykket tur! Desto mer omfattende turen er, jo viktigere er en detaljert fremdriftsplan.

Sett et tydelig mål for turen: Hva er formålet med turen? Skal dere delta på en festival, holde konserter, eller er det primært en sosial samling? Målet vil styre mange av valgene dere tar.
Lag et budsjett: Få oversikt over forventede inntekter (deltakeravgift, støtte, dugnad) og utgifter (transport, overnatting, mat, aktiviteter, forsikring). Vær realistisk og legg inn en økonomisk buffer.
Velg destinasjon og tidspunkt: Vurder sesong, klima og hva destinasjonen kan tilby korpset. Fleksibilitet kan ofte gi kostnadsbesparelser.
Utform et program: Lag et foreløpig program som inkluderer musikalske innslag, sosiale aktiviteter og muligheter til fritid. Variasjon er viktig for å holde motivasjonen oppe.
Få avtaler skriftlig: Sørg for å få alle avtaler med hoteller, transportfirmaer, arrangører og andre leverandører skriftlig. Les vilkårene nøye.

Kommuniser klart og tydelig

Åpen og tydelig kommunikasjon er avgjørende for at alle skal føle seg trygg og ivaretatt.

Hold informasjonsmøter: Inviter til informasjonsmøter for både deltakere og foresatte i god tid før avreise. Gå gjennom program, regler, pakkeliste og svar på spørsmål.
Innhent samtykker og helseopplysninger: Få nødvendige samtykker fra foresatte for mindreårige deltakere. Spør også om allergier, medisiner eller andre spesielle behov som reiseledere bør kjenne til. Sørg for at informasjonen behandles konfidensielt.
Samle kontaktinfo: Lag en liste med kontaktinformasjon til alle deltakere og deres nærmeste pårørende. Sørg for at reiseledere har denne listen lett tilgjengelig.
Vær tydelig på regler og forventninger: Kommuniser klart hva som forventes av deltakerne når det gjelder oppførsel, sikkerhet og overholdelse av tidsfrister.

Sørg for trygghet og beredskap

Sikkerhet skal alltid være første prioritet for NMF!

Sjekk forsikring: Sørg for at alle deltakere er tilstrekkelig forsikret. Norges Musikkorps Forbund (NMF) har gode avtaler for sine medlemmer; undersøk dette nøye.
Ha en beredskapsplan: Utarbeid en klar beredskapsplan for uforutsette hendelser som sykdom, skader, tap av eiendeler eller andre nødsituasjoner. Hvem skal kontaktes? Hvilke prosedyrer skal følges?
Sikre førstehjelpskompetanse: Sørg for at minst én av reiselederne har gyldig førstehjelpskurs og at dere har et godt utstyrt førstehjelpsskrin.
Forbered utenlandsreiser: Ved reiser til utlandet er det ekstra viktig å sette seg inn i lokale skikker, lover og regler. Sjekk Utenriksdepartementets reiseråd for destinasjonen.

Huskeliste for reiseleder

Som reiseleder er du korpsets ansikt utad og en trygg havn for deltakerne. Denne listen skal hjelpe deg med å holde oversikten.

Før avreise

Sørg for at alle deltakerlister, kontaktinformasjon (inkl. pårørende) og helseopplysninger er oppdatert og lett tilgjengelig.
Dobbeltsjekk alle bookinger: transport, overnatting, måltider, aktiviteter.
Ha alle billetter, vouchere og bekreftelser samlet og lett tilgjengelig.
Penger: Ha et kontantbeløp klart til uforutsette utgifter og mindre innkjøp.
Sjekk at medisinliste og førstehjelpsutstyr er komplett.
Gjennomgå beredskapsplanen med alle ledere og voksne medhjelpere.
Sørg for at alle deltakere har gyldig legitimasjon/pass ved utenlandsreiser.

Underveis

Gjør hyppige opptellinger av deltakere, spesielt før og etter stopp.
Vær en tydelig og vennlig guide. Informer fortløpende om dagens program, tidspunkter og eventuelle endringer.
Håndter eventuelle konflikter eller problemer rolig og profesjonelt.
Vær oppmerksom på enkeltpersoners behov, spesielt yngre deltakere.
Sørg for at alle får i seg nok mat og drikke, og får tilstrekkelig hvile.
Hold orden på kvitteringer for utgifter underveis.

Etter hjemkomst

Oppsummering av turen: Hva gikk bra? Hva kan forbedres til neste gang?
Regnskap: Få oversikt over alle utgifter og inntekter.
Takk alle involverte: deltakere, foreldre, medhjelpere og sponsorer.

Nyttige ressurser for din korpstur

For å gjøre planleggingen enklere og mer grundig, anbefaler vi å samle følgende ressurser:

Norges Musikkorps Forbund (NMF)

Reiseforsikring for medlemmer: Finn informasjon om NMFs kollektive reiseforsikring for medlemmer og hvordan du melder skade. (Sjekk "Medlemsfordeler" eller "Forsikring").
Veiledere og sjekklister for turer: NMF har ofte generelle sjekklister og veiledere for korpsturer som kan tilpasses.

UDI og Utenriksdepartementet

Regler og informasjon om utenlandsreiser: Generell informasjon om pass, visum, tollregler og hva du bør tenke på ved reiser til utlandet. (udir.no, regjeringen.no/utenriks)
Reiseråd for enkeltland: Oppdaterte reiseråd og informasjon om sikkerhetssituasjonen i ulike land. Viktig å sjekke før avreise! (regjeringen.no/reiseinfo)

Malverk og retningslinjer

Beredskapsplan mal: Søk etter eksempler på beredskapsplaner for organisasjoner som kan tilpasses korps.
Retningslinjer for barne- og ungdomsarbeid: Informasjon om ansvar og regler ved arbeid med barn og ungdom, inkludert krav om vandelsattest.

Interne ressurser

Sjekkliste essensielt for turer: En spesifikk sjekkliste for korpsets utstyr som trengs på tur (instrumenter, noter, stativer, uniformer, førstehjelp, etc.).
Kontaktliste nødetater: Lokale nødnummer der dere er, og kontaktinfo til nærmeste ambassade/konsulat ved utenlandsreise.

En godt planlagt og gjennomført korpstur gir minner for livet og styrker korpsmiljøet. Lykke til med planleggingen!

Dokumenter

Dokumenter en reiseleder bør ha tilgang til.

1. Fullmakter og nødvendige personopplysninger

Mindreårige under 18 år som reiser uten foreldre/foresatte må ha med en skriftlig, signert fullmakt (reisesamtykke) for å unngå problemer i passkontroll og ved innsjekking. Fullmakten bør inneholde barnets og foreldrenes personalia, reiseinformasjon, kontaktinfo til foresatte, og kopi av foreldrenes pass.

2. Lister og kontaktinfo

Oppdatert deltakerliste inkl. allergier, medisiner og spesielle behov
Liste over voksne ledere + ansvarsområder

3. Reisedokumenter og praktisk informasjon

Reiseplan program, inkludert tidsplaner, aktiviteter og møter
Transportinformasjon (flybilletter, bookingreferanser, bagasjeregler)
Innreisebestemmelser for landet dere skal til

4. Beredskap og sikkerhet

Beredskapsplan - her ser du NMF sin mal for beredskapsplan
Kontaktliste til:

a. Nødetater i Norge/utlandet

b. Ambassade/konsulat på reisemålet

5. Forsikringer og forsikringsbevis

Dokumentasjon på reiseforsikring, ansvarsforsikring, verdisaksforsikring m.m.

6. Utstyrs- og pakkelister

Pakkeliste og utstyrsliste for musikanter
Korpsets egen sjekkliste for utstyr (instrumenter, noter, uniformer, stativer, førstehjelp osv.)

7. Reglementer, rutiner og interne dokumenter

Etiske retningslinjer (arbeid med barn og unge)
Varslingsrutiner
GDPR-rutiner (håndtering av deltakernes persondata)

8. Økonomi og betaling

Oversikt over deltakerbetaling / egenandeler
Oversikt over korpsets kostnader og kvitteringer
Eventuelle støttesøknader eller økonomiavklaringer

9. Samtykker og mediebruk

Samtykke til foto/video dersom nødvendig
Informasjon om bruk av bilder

Tips og råd om nærmiljøaktiviteter

Vi har fått penger - hva nå?

Søknadsskriving - slik kommer du i gang

Hvorfor er en god søknad viktig?

En søknad er din mulighet til å fortelle hvorfor prosjektet ditt fortjener støtte. Den må være tydelig, konkret og vise at du har tenkt gjennom både mål, gjennomføring og budsjett. Husk: En ryddig og realistisk søknad gir et godt inntrykk.

Våre tips til søknadsskriving

Les retningslinjene nøye.
- Hvem kan søke?
- Hva gis det støtte til?
- Frister og krav til dokumentasjon?
- Har banken/ stiftelsen/ bedriften verdier eller målsetninger som passer med prosjektet dere søker om?
Definer prosjektet ditt.
- Hva skal dere gjøre?
- Hvorfor er det viktig for korpset at dette gjennomføres?
- Hvem og hvor mange får glede av dette?
- For kommersielle bedrifter og banker, hvordan kan dere synliggjøre samarbeidet?
Sett mål og planlegg gjennomføringer.
- Lag en enkel tidsplan/ oversikt over prosjektperioden. Er det et langvarig prosjekt, sett opp en milepælsplan
- Beskriv hvordan du skal nå målene
Lag et realistisk budsjett.
- Hva koster prosjektet?
- Hvilke inntekter har dere?
- Husk å vise hvordan støtten skal brukes og hvem andre dere har søkt støtte hos.
- Ikke blås opp kostnadene, mange som leser søknader har en viss idé om hva ting koster. Virker budsjettet blåst opp eller urealistisk stort/lite gir det et dårlig inntrykk.
Samle sammen dokumentasjonen søknaden krever.
- F. eks årsrapport, regnskap etc
- Ha klart organisasjonsnummeret deres, mange krever at dere er registrert i Frivillighetsregisteret.
- Eventuelle samarbeidserklæringer
Skriv klart og enkelt.
- Unngå lange setninger, de som leser skal lese mange søknader
- Del opp teksten med punktlister om mulig
- Prøv å holde søknadsteksten på 1-2 sider
Les gjennom før du sender.
- Har vi svart godt på alle spørsmålene?
- Er budsjettet korrekt?
Start tidlig - gode søknader tar tid.
‍
Bruk en enkelt og positiv tone.
‍
Husk at søknaden skal gjøre det lett for mottakeren å forstå prosjektet. Har du anledning, be noen utenfor korpset om å lese søknaden og oppsummere den for dere.

Søknadsmal

Vi har laget en mal som ivaretar punktene over. Her kan korpset sette inn sin egen logo og tilpasse den deres behov.

Fikk dere midler?

Se vår artikkel om oppfølging av tilskuddet

Samarbeidsaktiviteter

Samarbeidsaktiviteter: En sjekkliste for styret

Et vellykket samarbeid krever en aktiv tilnærming, klar kommunikasjon og en gjensidig forståelse av verdi.

Før samarbeidet: Strategisk kartlegging og initiativ

Før dere tar kontakt, er det viktig å tenke gjennom hva korpset kan tilby og hva dere ønsker å oppnå.

Kartlegg potensielle samarbeidspartnere

Hvilke idrettslag, kulturskoler, lokale foreninger (f.eks. ungdomslag, velforeninger, voksensorps), menigheter eller bydelsutvalg finnes i deres nærområde?
Hvem av disse har felles interesser eller målgrupper med korpset? (f.eks. idrettslag med behov for musikk på arrangementer, kulturskole eller fri).

Gjør en "nabokartlegging" og finn ut hvem som er aktiv i ditt nærmiljø.

Definer korpsets tilbud og behov

Hva kan korpset tilby i et samarbeid? (f.eks. musikalske innslag, marsjering, felles arrangementer, ressurser, frivillig arbeid ved arrangementer).
Hvilke behov har korpset som en samarbeidspartner kan bidra med? (f.eks. rekruttering av musikanter/frivillige, lån av lokaler/utstyr, økonomisk støtte, kompetanseutveksling, felles markedsføring).

Fokuser på "vinn-vinn"-situasjoner der begge parter ser en klar fordel.

Utnevn en kontaktperson

Ha en fast kontaktperson i styret som er ansvarlig for å initiere og følge opp samarbeid. Dette sikrer effektivitet, fremdrift og kontinuitet.

Ta den første kontakten

Ta kontakt med den aktuelle foreningen/institusjonen. Gjerne via telefon for en uformell prat først, etterfulgt av en e-post med konkrete forslag.
Foreslå et uformelt møte for å presentere korpset og diskutere felles muligheter.

Vær godt forberedt til møtet med konkrete ideer, men også åpen for partnerens innspill.

Under samarbeidet: Planlegging og gjennomføring av aktiviteter

Når samarbeidet er etablert, handler det om å finne felles aktiviteter og gjennomføre dem effektivt.

Definer felles mål og aktiviteter

Hva er de konkrete målene for samarbeidet?
Identifiser konkrete samarbeidsaktiviteter:
- Idrettslag: Korpset spiller på åpningsseremonier, finaler, idrettsarrangementer. Idrettslaget kan kanskje hjelpe med å låne bort lokaler eller utstyr.
- Kulturskole: Tett dialog om instrumentundervisning og samspill. Felles konsert eller seminar. Kulturskolen bør være en rekrutteringsarena for korpset.
- Andre foreninger (f.eks. velforening, ungdomslag): Korpset spiller på lokale arrangementer som julegrantenning ogbygdedager. Kanskje kan dere dele på materiell, dugnadsinnsats eller felles sosiale kvelder.

Start med et lite og overkommelig pilotprosjekt for å teste samarbeidet før dere satser stort.

Organisering og ansvarsfordeling

Lag en tydelig plan for hver felles aktivitet, med klare roller og ansvarsområder for begge parter.
Sett opp en felles tidslinje med frister for viktige milepæler.

Ha en fast kontaktperson fra hver organisasjon som koordinerer den konkrete aktiviteten.

Kommunikasjon og markedsføring

Etabler effektive kommunikasjonskanaler mellom de samarbeidende partene.
Markedsfør felles aktiviteter bredt, og dra nytte av hverandres kommunikasjonskanaler for å nå ut til flere.

Fremhev begge parter like mye i markedsføringsmateriell.

Ressursdeling

Diskuter muligheter for å dele på kostnader, lokaler, utstyr eller kompetanse.
Kan felles aktiviteter generere inntekter som deles?

Vær åpen for kreative løsninger for ressursdeling.

Etter samarbeidet/aktiviteten: Oppfølging og evaluering

Etter et samarbeidstiltak er det viktig med god oppfølging for å sikre et langvarig og fruktbart samarbeid.

Evaluering

Hold et felles evalueringsmøte med representanter fra begge parter.
Gjør også en intern evaluering i korpset, der man vurderer samarbeidet.
Diskuter hva som fungerte bra, hva som kunne vært gjort annerledes, og hvilke læringspunkter dere tar med videre.
Vurder om målene for samarbeidet ble nådd.

Vær ærlig, men konstruktiv i tilbakemeldingene.

Anerkjennelse og takk

Takk alle involverte fra eget korps og fra samarbeidspartneren for innsatsen.
Fremhev de positive effektene av samarbeidet.

En felles markering av suksess kan styrke båndene.

Synlighet i etterkant

Del bilder og tekst fra samarbeidsaktiviteten på begge organisasjoners nettsider og sosiale medier.
Send gjerne en felles pressemelding til lokalavisen.

Videre samarbeid

Om korpset vurderer det som aktuelt: diskuter muligheter for å fortsette eller utvide samarbeidet basert på erfaringene.
Legg en plan for neste felles aktivitet, eller hvordan samarbeidet skal vedlikeholdes.

Ved å følge denne detaljerte veiledningen vil du som styremedlem bidra til å bygge verdifulle samarbeid i nærmiljøet. Slike partnerskap styrker ikke bare korpset, men bidrar også til et rikere og mer levende lokalsamfunn for alle.

Kortfattet sjekkliste for samarbeidsaktiviteter

Denne sjekklisten er ment som et raskt verktøy for styremedlemmer for å sikre at de viktigste elementene for et vellykket samarbeid er på plass.

Før samarbeidet:

Kartlegging: Er potensielle partnere identifisert?
Korpsets tilbud/behov: Er det klart hva korpset kan tilby og hva dere ønsker?
Kontaktperson: Er en kontaktperson for samarbeid utnevnt?
Første kontakt: Er det tatt initiativ og avtalt et møte?
Felles idé: Er en konkret idé for en felles aktivitet diskutert?

Under samarbeidet:

Mål/Aktivitet: Er konkrete mål og detaljer for aktiviteten definert?
Organisering: Er roller og ansvar tydelig fordelt mellom partene?
Kommunikasjon: Er effektive kommunikasjonskanaler etablert?
Ressursdeling: Er det avtalt hvordan ressurser (lokaler, utstyr, kostnader) skal deles?
Gjennomføring: Skjer aktiviteten som planlagt, med god koordinering?

Etter samarbeidet/aktiviteten:

Evaluering: Er det holdt et felles evalueringsmøte?
Anerkjennelse: Er alle involverte takket?
Synlighet: Deler vi om aktiviteten på begge organisasjoners kanaler?
Videre: Er det diskutert muligheter for videre samarbeid?

Rekruttering: Nøkkelen til korpsets fremtid

Rekrutteringstiltak

Effektive rekrutteringstiltak krever grundig planlegging og tilpasning til korpsets type og målgruppe. Her er en detaljert sjekkliste for styret, med spesifikke tips for skolekorps, drillkorps og voksenkorps.

Før rekrutteringstiltaket: Strategisk planlegging

Gode forberedelser er avgjørende for å fange interesse og omvende nysgjerrighet til medlemskap.

Definer mål og målgruppe

Hva er hovedmålet med tiltaket? Vær konkret!
Hvem er den viktigste målgruppen?

Anbefalt metode: Målrett budskapet mot den spesifikke målgruppen.

Tidslinje og ressursplanlegging

Sett en detaljert tidslinje for planlegging, markedsføring, gjennomføring og oppfølging.
Lag en oversikt over nødvendige ressurser: Lokale, frivillige, instrumenter, markedsføringsmateriell.

Anbefalt metode: Start planleggingen i god tid, gjerne to-tre måneder i forkant, for å bygge forventning.

Økonomi og budsjett

Sett opp et realistisk budsjett for tiltaket. Inkluder utgifter til markedsføring, lokalleie, materiell, instruktører/dirigent, etc.

Anbefalt metode: Et godt planlagt budsjett sikrer at dere får mest mulig ut av innsatsen.

Gjennomføring av rekrutteringstiltaket: Skreddersy programmet

Måten dere presenterer korpset på, avhenger av hvem dere ønsker å nå.

Rekrutteringskonsert, åpen øving eller trening

Det er mange måter å arrangere et rekrutteringstiltak på. Hovedmålet må være å gjøre korpset tilgjengelig for potensielle medlemmer. Da må terskelen gjøres lav og korpset vise seg fra sin beste side.

Lokale og tidspunkt

Ideelt å holde på den lokale skolen, i skolens gymsal eller aula, idrettshall eller der korpset er vant til å øve.
Tidspunkt bør tilpasses når målgruppen har anledning til å delta, for å gjøre terskelen lav.

Personell

Tilstrekkelig med voksne (styre, foreldre) til å bemanne stasjoner, informere og sørge for trivsel.
Engasjerte korpsmedlemmer som hjelper til.

Oppfølging

Saml inn kontaktinformasjon for alle som viser interesse.
Send ut en takk for oppmøtet og mer informasjon om påmelding.

Åpen øving eller konsert for skolekorpset

Fokus: Musikalsk og sosial vekst.

Innhold og aktiviteter

Konsertinnslag: La aspiranter og juniorkorps spille noen enkle, gjenkjennelige og fengende melodier. Vis frem mestring på ulike nivåer.
Instrumentprøving: Dette er KJEKT! Organiser stasjoner hvor barna kan prøve ulike instrumenter (trompet, trombone, klarinett, tverrfløyte, slagverk osv.). Ha erfarne musikanter/instruktører som viser og veileder. Sørg for god hygiene (sprit instrumenter/munnstykker).
Drillinnslag: Hvis dere har drill, vis frem en kort og imponerende rutine.
Informasjon: Ha et informasjonsbord med trykksaker, påmeldingsskjemaer (digitalt og papir), kontaktinfo og svar på ofte stilte spørsmål (øvingstider, kontingent, instrumentleie).
Sosialt: Tilby enkle forfriskninger (saft, kjeks, vafler).
Foresatte: Sørg for at også foreldre og foresatte følges opp og inkluderes.
Korpsquiz: Enkel quiz om korpsinstrumenter eller musikk.
Møt musikanter: La nåværende korpsmedlemmer snakke med potensielle nye. Deres begeistring er smittsom!

Anbefalt metode: Vær ærlig, men fokuser på de positive aspektene ved å spille i skolekorpset.

Rekrutteringstiltak for drillkorps

Fokus: Vis frem den visuelle og akrobatiske delen av drilkorpsdrillen, gjennom en åpen trening/workshop

Inviter til en "prøv drill-time" hvor barna kan lære noen grunnleggende drillbevegelser og prøve drillstav.
Oppvisning: Vis frem en kort, fengende oppvisning som viser drillens spennvidde (fra enkel marsj til mer avansert koreografi).
Informasjon: Tydelig informasjon om treningstider, utstyr, og hva drill går ut på.

Anbefalt metode: La erfarne drillere være mentorer for de nye, og skap en kul og inspirerende atmosfære.

Rekrutteringstiltak for voksenkorps

Fokus: Fellesskap, musikalsk utfordring og fleksibilitet.

Åpen øvelse/temakveld: Inviter potensielle medlemmer til en ordinær øvelse, kanskje med et tema eller en spesiell gjestedirigent. La dem få prøve å spille med.
Sosialt samvær: Legg vekt på det sosiale etter øvelsen, f.eks. med felles kaffe eller en uformell samling på en lokal pub.
"Korps på prøve": Tilby en kort prøveperiode (f.eks. 3-4 øvelser) hvor de kan delta uforpliktende.
Informasjon: Tydelig informasjon om øvingsnivå, kontingent, fraværspolitikk (fleksibilitet er ofte viktig for voksne), og korpsets sosiale aktiviteter.
"Aspirantkorps": Tilby samspill for rustne musikanter og nybegynnere.
Målrettet markedsføring: Annonsér på relevante forum, Facebook-grupper for musikere, lokale arrangementer. Vurder brosjyrer på biblioteker eller kulturhus.

Anbefalt metode: Fortell historier om hva medlemmene får ut av korpset, både musikalsk og sosialt. Bruk gjerne sitater.

Etter rekrutteringstiltaket: Oppfølging og anerkjennelse

Arbeidet er ikke ferdig når dørene lukkes. God oppfølging er avgjørende for å konvertere interesse til medlemskap.

Rask oppfølging

Send ut en takk for oppmøtet til alle som registrerte seg, gjerne med lenke til mer informasjon og registreringsskjema.
Følg opp med en personlig telefon eller e-post til de som virket særlig interesserte.

Anbefalt metode: Rask og personlig oppfølging øker sjansen for påmelding betraktelig.

Motta nye medlemmer

Ha en klar plan for hvordan nye medlemmer skal tas imot på første øvelse (fadderordning, velkomstpakke, etc.), og i aspirantperioden.
Sørg for at instrumentutlån/leie skjer smidig.

Evaluering

Hold et evalueringsmøte med styret og sentrale frivillige.
Hva fungerte bra? Hva kan forbedres? Hvor mange nye medlemmer fikk vi?

Best practice: Dokumentér erfaringene og lag en "mal" for fremtidige rekrutteringstiltak.

Anerkjennelse og takk

Takk alle frivillige som bidro til arrangementet. Deres innsats er avgjørende.

Ved å følge denne veiledningen og tilpasse tiltakene til ditt korps, vil du som styremedlem bidra til en kontinuerlig strøm av nye musikanter, som sikrer korpsets fremtid og bidrar til et levende musikkmiljø!

Kortfattet sjekkliste for rekrutteringstiltak

Denne sjekklisten er ment som et raskt verktøy for styremedlemmer for å sikre at de viktigste elementene for et vellykket rekrutteringstiltak er på plass.

Før tiltaket:

Mål/Målgruppe: Er formål og målgruppe (skole-, drill-, voksenkorps) klart definert?
Tidslinje: Er det laget en detaljert plan for gjennomføring?
Budsjett: Er det satt opp et realistisk budsjett?
Lokale: Er lokale booket og avtaler i orden?
Markedsføring: Er markedsføringsplanen klar og tilpasset målgruppen?
Innhold: Er program og aktiviteter planlagt (konsert, instrumentprøving, drill, sosialt)?
Personell: Er roller fordelt og frivillige rekruttert?
Informasjon: Er informasjonsmateriell (påmelding, kontaktinfo) klart?

Gjennomføring av tiltaket:

Velkomst: Er det et hyggelig mottak for besøkende?
Aktiviteter: Går planlagte aktiviteter smidig (konsert, prøving, info, sosialt)?
Bemannig: Er nok frivillige på plass og vet de sine oppgaver?
Registrering: Samles kontaktinfo fra interesserte?

Etter tiltaket:

Oppfølging: Sendes takk og påmeldingsinfo til interesserte?
Nye medlemmer: Er det en plan for å ta imot nye medlemmer?
Evaluering: Er det planlagt evalueringsmøte?
Anerkjennelse: Takk til frivillige og bidragsytere?
Synlighet: Deler vi om tiltaket på sosiale medier/media?

Trygg økonomi i korpset – steg for steg til et godt budsjett

Loppemarked

Loppemarked: En sjekkliste for styret

Et vellykket loppemarked krever grundig planlegging og koordinering.

Før loppemarkedet: Strategisk planlegging og organisering

Gode forberedelser er avgjørende for å maksimere inntektene og skape en positiv opplevelse for alle involverte.

Mål og visjon

Hva er hovedformålet med loppemarkedet? (f.eks. inntektsgenerering til nye instrumenter, turkasse, sosiale arrangementer).
Hvilken dato og hvor skal det holdes? Vurder tilgjengelighet for levering og salg, samt værforhold hvis det er utendørs.
Hvor lenge skal det vare? En dag, eller en helg med levering på fredag og salg på lørdag/søndag?

Start planleggingen i god tid, gjerne 3-6 måneder i forkant.

Lokale og logistikk

Sikre et egnet lokale med god plass til sortering, lagring og utstilling av lopper.
Husk plass til betalingsområde og kafé, samt enkel tilgang til toaletter.
Vurder tilgang for bil for enkel levering av lopper.
Planlegg for lagerplass for loppene i forkant av selve arrangementsdatoen.
Inngå skriftlige avtaler for leie av lokale og eventuell renovasjon.

Organisering av arbeidsgrupper

Del inn i undergrupper med tydelig ansvarsfordeling. Eksempler på grupper:

Hovedkomité/prosjektleder: Overordnet ansvar, koordinering, budsjett.
Logistikk/rigging: Ansvar for henting/mottak av lopper, transport, oppsett av boder, nedrigging.
Sortering/prissetting: Ansvar for å gå gjennom loppene, kaste det som er usalgbart, sortere i kategorier (bøker, klær, kjøkkenutstyr, møbler osv.) og prise.
Salg: Ansvar for betjening av boder, veiledning av kunder, etterfylling av varer.
Kafé/mat: Ansvar for salg av mat og drikke.
PR/markedsføring: Ansvar for annonsering og promotering.
Økonomi/kasse: Ansvar for kassesystem, vekslepenger, oppgjør.

Lag klare instrukser for hver gruppe og avhold møter for å informere og motivere frivillige.

Økonomi og budsjett

Utarbeid et detaljert budsjett som inkluderer forventede inntekter (salg av lopper, kafé, eventuelt loddsalg) og utgifter (lokaleleie, renovasjon, markedsføring, materiell, mat til frivillige).
Selv om loppemarkedet i seg selv er en inntektskilde, kan dere vurdere å søke små lokale sponsormidler for å dekke utgifter til markedsføring eller materiell.

Etabler et enkelt og godt system for kasseoppgjør, sørg for mulighet for elektronisk betaling og sikr trygg oppbevaring av kontanter.

PR og markedsføring

Lag en markedsføringsplan for både innsamling av lopper og selve salget.
Bruk plakater og flygeblader i nærmiljøet.
Tips gjerne lokalavisen om loppemarkedet.
Annonsér på digitale plattformer (sosiale medier, lokale "kjøp/salg"-grupper, korpsets nettside).
Oppfordre korpsmedlemmer og foreldre til å dele informasjon i egne nettverk.
Vær tydelig på hva slags lopper dere tar imot og tidsrom for levering.

Innsamling av lopper

Bestem en periode for innsamling.
Organiser henteordninger (med lastebil/varebil) og/eller faste leveringspunkter.
Ha klare retningslinjer for hva som kan leveres (rent, helt, salgbart).

Loppemarkedet: Gjennomføring og logistikk

På selve loppemarkedet er det viktig med klare rutiner og tilstrekkelig med bemanning for å håndtere både lopper og kunder.

Rigging og klargjøring

Sørg for at dere har alle nøkler, koder og tilganger dere trenger i god tid før opprigging.
Organiser effektiv utplassering av bord, stativer og lopper i henhold til kategoriene.
Sørg for god skilting av avdelinger (bøker, klær, etc.) og priser.
Klargjør kasseområdet med vekslepenger, betalingsinformasjon og poser/bærehjelp dersom dette er aktuelt.
Sett opp kaféområdet.

Ha en "riggegeneral" som leder arbeidet og har oversikt over område og planer.

Salg og kundehåndtering

Sørg for at alle salgsboder er bemannet med informerte og serviceinnstilte frivillige.
Vær synlig og tilgjengelig for kunder som trenger hjelp eller har spørsmål.
Håndter betaling effektivt, og sørg for at køene ikke blir for lange.
Bruk sosiale medier til å vise hva som skjer gjennom arrangementet.

Sjekk om det er mulig å få tilgang til høyttalere eller et anlegg, for annonseringer og beskjeder gjennom markedet.

Kafé og sosialisering

Tilby diverse servering av både enkel og fristende sort. Dette er en viktig inntektskilde og et sosialt samlingspunkt.
Sørg for sitteplasser i kaféområdet.

Atmosfæren i kafeen bidrar til den totale opplevelsen, så sørg for at området er ryddig og tilgjengelig.

Renhold og søppelhåndtering

Ha tilstrekkelig med søppelkasser og tøm dem jevnlig.
Planlegg for bortkjøring av usolgte lopper og søppel etter arrangementet.

Sikkerhet

Sørg for at rømningsveier er frie og at beredskapsplan er kjent blant hele loppestaben.
Ha førstehjelpsutstyr tilgjengelig og en ansvarlig person.

Etter loppemarkedet: Opprydding og evaluering

Arbeidet er ikke ferdig når loppene er solgt. Effektiv og grundig opprydding og en bred evaluering er viktig for fremtidige arrangementer.

Nedrigg og opprydding

Organiser effektiv nedrigg av boder og utstyr.
Sørg for bortkjøring av usolgte lopper og søppel.
Rengjør lokalet og forlat det i avtalt stand.

Økonomisk oppgjør

Sørg for at loppeområdene har en enkel måte å telle opp og rapportere salg.
Før detaljert regnskap over inntekter og utgifter.
Sammenlign med budsjettet og analyser resultatet.

Del de økonomiske resultatene med korpsets medlemmer for å vise verdien av dugnaden.

Evaluering

Hold et evalueringsmøte med hovedkomiteen og sentrale frivillige.
Hva gikk bra? Hva kunne vært gjort annerledes?
Hvilke prosesser kan forbedres til neste gang?
Saml inn tilbakemeldinger fra frivillige.

Dokumentér læringspunktene og oppdater "oppskriften" for fremtidige loppemarkeder.

Anerkjennelse og takk

Send en formell takk til alle frivillige, sponsorer (hvis relevant) og andre bidragsytere. En personlig takk verdsettes høyt.
Anerkjennelse er viktig for å opprettholde engasjement for fremtidige dugnader.

Best practice: Del bilder fra loppemarkedet på sosiale medier for å vise frem innsatsen og takke alle som bidro.

Ved å følge denne detaljerte veiledningen, vil du som styremedlem bidra til å skape et vellykket loppemarked som ikke bare styrker korpsets økonomi, men også bygger et sterkt og positivt fellesskap.

Kortfattet sjekkliste for loppemarked

Denne sjekklisten er ment som et raskt verktøy for styremedlemmer for å sikre at de viktigste elementene for et vellykket loppemarked er på plass.

Før loppemarkedet

Dato/lokale: Er dato og egnet lokale booket og avtalen i orden?
Organisasjon: Er hovedkomité og undergrupper nedsatt og roller fordelt?
Budsjett: Er det et detaljert budsjett?
Sponsor: Er eventuelle sponsorer kontaktet?
PR/markedsføring: Er markedsføringsplanen for innsamling og salg klar?
Innsamling: Er plan for loppemottak/henting og sortering på plass?

På loppemarkedet

Rigging: Er loppene utplassert og bodene klare?
Kasse/salg: Er kasseområdet bemannet og klargjort for salg?
Kafé: Er kaféområdet organisert og bemannet?
Sikkerhet: Er rømningsveier frie og førstehjelp tilgjengelig?
Renhold: Er søppelhåndtering på plass?
Personell: Er nok frivillige på plass og vet de sine oppgaver?

Etter loppemarkedet

Nedrigg: Er plan for nedrigg og bortkjøring av usolgte lopper på plass?
Økonomi: Er opptelling og regnskap fullført?
Evaluering: Er det planlagt evalueringsmøte?
Takk: Er alle frivillige og bidragsytere takket?
Synlighet: Er positive historier delt på sosiale medier og i korpsets kanaler?

Interne oppdrag

Interne oppdrag: Å bygge korpsglede og fellesskap lokalt

Selv om disse aktivitetene ikke nødvendigvis genererer inntekter, er de en avgjørende investering i korpsets fremtid og omdømme. Som styremedlemmer har dere en viktig rolle i å legge til rette for at disse oppdragene blir vellykkede og meningsfulle.

En vellykket håndtering av oppdrag krever god planlegging og tydelig kommunikasjon, selv når oppdraget ikke er betalt.

Før oppdraget: Strategisk planlegging

Gode forberedelser sikrer en smidig gjennomføring og en positiv opplevelse for alle.

Definer formål og verdi

Hva er hovedformålet med dette spesifikke oppdraget? (Eksempelvis markere 17. mai, spre julestemning, vise korpset til skolen, styrke samholdet).
Hvordan bidrar dette oppdraget til korpsets mål og verdier?

Kommuniser tydelig til musikanter og foreldre hvorfor dette oppdraget er viktig for korpset.

Kontakt og avklaring

Ta tidlig kontakt med den lokale arrangøren.
Avklar detaljer: Dato, tidspunkt, varighet, sted, ønsket repertoar, omfang (hele korpset/del av korpset/drill), tekniske behov, garderobe, og eventuell servering.

Få en skriftlig bekreftelse på avtalen, selv om det er ubetalt. Dette forebygger misforståelser.

Musikalsk innhold og dirigentens rolle

Samarbeid tett med dirigenten/drillinstruktøren om repertoarvalg. Velg stykker som passer anledningen, er kjent og som korpset mestrer godt.
Avklar behov for eventuelle fellesnumre (f.eks. nasjonalsang på 17. mai, Deilig er jorden på juletrefest).
Sørg for at korpset har øvd godt på det aktuelle repertoaret.

Personell og ansvarsfordeling

Utnevn en ansvarlig i styret for dette spesifikke oppdraget.
Rekrutter nødvendige frivillige (foreldre/styremedlemmer) for å hjelpe til med transport, rigging, tilsyn og koordinering på stedet.

Informasjon til musikanter og foreldre

Send tydelig og detaljert informasjon om tid, sted, oppmøte, antrekk, og hva som forventes av musikanter.
Inkluder gjerne en begrunnelse for hvorfor korpset deltar.

Bruk korpsets vanlige kommunikasjonskanaler effektivt (Tutti, e-post, nettside).

Under oppdraget: Profesjonell gjennomføring

Selv om det er ubetalte oppdrag, er det avgjørende med profesjonell opptreden og god logistikk for å bygge korpsets omdømme og skape positive opplevelser.

Logistikk og rigging

Møt opp i god tid for å rigge opp instrumenter, notestativer og eventuell lyd/lys.
Sørg for at korpset er plassert hensiktsmessig for arrangementet og publikum.
Ha klare rutiner for transport av instrumenter til og fra stedet.

Ha en riggeansvarlig som har oversikt over utstyr og plassering for hvert oppdrag.

Gjennomføring av innslaget

Hold avtalt tid for oppstart og varighet.
Musikanter skal fremstå som gode representanter for korpset – smilende, presise og engasjerte.
Dirigenten/instruktøren leder det musikalske/drillelementene.
Oppmuntr til positive interaksjoner med publikum, spesielt ved arrangementer som julegrantenning eller 17. mai, der det er mange barn.
Husk å presentere korpset med navn.

Sosialt og samhandling

Om det er tid og rom for det, kan et enkelt sosialt innslag etterpå styrke samholdet blant musikanter og frivillige.

Sikkerhet

Vurder sikkerhetsaspekter ved stedet, spesielt om arrangementet er utendørs (trafikk, folkemengder, adkomst).

Etter oppdraget: Oppfølging og anerkjennelse

Arbeidet er ikke ferdig selv om siste tone er spilt. God oppfølging er viktig for læring, og for å bygge gode relasjoner i nærmiljøet.

Nedrigg og rydding

Sørg for effektiv nedrigg av utstyr og rydding av området.
Forlat lokalene i samme stand som de ble funnet.

Anerkjenn innsatsen til de som bidrar.

Takk og tilbakemelding

Send en skriftlig takk til den lokale arrangøren for muligheten til å bidra.
Saml inn tilbakemeldinger fra musikanter, foreldre og dirigent/instruktør. Hva fungerte bra? Hva kan forbedres?
Takk alle musikanter/drillere, dirigent/instruktør og frivillige som bidro.

Positive tilbakemeldinger og anerkjennelse bygger motivasjon for fremtidige oppdrag.

Evaluering

Gjennomfør en enkel evaluering i styret.
Hvordan var oppmøtet? Var det en god opplevelse for korpset?
Hva var verdien av dette oppdraget for korpset?

Dokumentér erfaringene for fremtidige planlegging.

Synlighet i etterkant

Del bilder og en kort tekst fra oppdraget på korpsets nettside og sosiale medier. Dette viser korpsets aktivitet og bidrar til å styrke båndene til nærmiljøet.

Ved å følge denne detaljerte veiledningen vil du som styremedlem bidra til at interne oppdrag blir en meningsfull del av korpsets aktivitet, som bygger korpsglede og tilhørighet lokalt.

Kortfattet sjekkliste for interne og ubetalte oppdrag

Denne sjekklisten er ment som et raskt verktøy for styremedlemmer for å sikre at de viktigste elementene for et vellykket internt oppdrag er på plass.

Før oppdraget

Formål: Er hensikten med oppdraget (f.eks. 17. mai, julegrantenning) klar?
Kontakt: Er arrangør kontaktet og detaljer avklart?
Musikk: Er repertoar avtalt med dirigent/instruktør?
Personell: Er ansvarlig styremedlem og frivillige på plass?
Informasjon: Er musikanter og foreldre informert om tid, sted, antrekk og forventninger?
Logistikk: Er transport og rigging planlagt?

Under oppdraget

Oppmøte/rigging: Er korpset på plass i god tid for rigging?
Gjennomføring: Startes og avsluttes innslaget til avtalt tid?
Profesjonalitet: Fremstår korpset profesjonelt og engasjert?
Sikkerhet: Er sikkerheten ivaretatt?

Etter oppdraget

Rydding: Er lokalet ryddet og etterlatt i god stand?
Takk: Sendes en takk til arrangør og frivillige?
Evaluering: Blir oppdraget evaluert internt?
Synlighet: Deler vi om oppdraget på sosiale medier/egne kanaler?

Eksterne oppdrag

Eksterne oppdrag: En mulighet for inntekt og synlighet

En vellykket håndtering av eksterne oppdrag krever klar struktur og god kommunikasjon. Her er en detaljert sjekkliste for styret:

Før oppdraget: Strategisk planlegging og tilbud

Gode forberedelser og et profesjonelt tilbud er avgjørende for å sikre gode oppdrag og en positiv opplevelse.

Definer retningslinjer og tilbud

Før henvendelser i det hele tatt kommer, bør styret ha klare formeninger om hvilke typer oppdrag korpset kan ta, og hva som er ønsket nivå for honorar.
Hvilke deler av korpset kan utføre oppdrag? (Hovedkorps, juniorkorps, en mindre gruppe, drilltropp?)
Hvilke typer oppdrag passer korpset for? (Marsjering, stillestående konsert, musikkinnslag, bakgrunnsmusikk, drilloppvisning?)

Utarbeid en enkel "oppdragspakke" dere kan sende ut, med informasjon om korpset, hva dere kan tilby, og en oversikt over typiske honorarer eller en prisliste. Dette profesjonaliserer prosessen.

Kontaktperson

Utnevn en fast kontaktperson i styret (f.eks. leder, styremedlem, eller en dedikert oppdragsansvarlig) som håndterer alle henvendelser. Dette sikrer effektivitet og konsekvent kommunikasjon.

Avklaring av forespørsel

Saml inn relevant informasjon fra oppdragsgiver:

Dato, tidspunkt og varighet av oppdraget.
Sted og type arrangement (innendørs/utendørs, scene/ingen scene).
Ønsket musikalsk innhold/stil.
Antall musikanter/drillere de ønsker.
Forventet honorar for oppdraget.
Spesielle behov (tilgang til strøm, garderobe, toaletter, mat/drikke).

Gjør en befaring av stedet hvis det er en større produksjon eller et ukjent sted.

Vurdering av tilbud

Diskuter forespørselen i styret og/eller med dirigenten/drillinstruktøren for å vurdere om korpset kan ta oppdraget.
Sjekk om datoen kolliderer med andre arrangementer eller øvelser.
Beregn et passende honorar. Vurder utgifter til dirigent/instruktør, transport, og en "fortjeneste" til korpset. Det er viktig at korpset ikke selger seg for billig.
Send et skriftlig tilbud til oppdragsgiver med honorar, spesifikasjoner for oppdraget, og eventuelle betingelser.

Ha en minimumspris for ulike typer oppdrag for å unngå underprising.

Kontrakt/skriftlig avtale

En klar avtale forebygger misforståelser. Sørg for en enkel, skriftlig avtale/kontrakt som spesifiserer:

Dato, tidspunkt, sted og varighet.
Honorar og betalingsbetingelser.
Hva korpset skal utføre (f.eks. "2 x 15 minutter marsjering og 10 minutter stillestående konsert").
Hvilke fasiliteter oppdragsgiver skal stille til rådighet (garderobe, strøm, PA).
Avbestillingsbetingelser.

Under oppdraget: Profesjonell gjennomføring

På selve dagen er det avgjørende med profesjonell opptreden og godt planlagt logistikk for å sikre et godt omdømme og fornøyde oppdragsgivere, i tillegg til en god opplevelse for medlemmene.

Forberedelse av musikanter/drillere

Send ut tydelig informasjon til musikanter/drillere om tid, sted, antrekk, og hva som forventes av dem.
Gjennomfør eventuelle ekstraøvinger hvis oppdraget krever spesielt repertoar.

Logistikk på stedet

Sørg for transport av instrumenter og utstyr.
Avtal møtested og tid med oppdragsgiver.
For skolekorps: Ha en ansvarlig voksen som koordinator på stedet.
Sørg for at musikanter/drillere har tilgang til garderobe, toaletter og vann.

Gjennomføring av oppdraget

Hold avtalt tid for oppstart og varighet.
Vær profesjonell og utadvendt. Smil og vis spilleglede!
Dirigent/instruktør leder det musikalske/drillelementene.
Presenter korpset med navn.

En kort og vennlig dialog med publikum eller oppdragsgiver kan forsterke opplevelsen.

Etter oppdraget: Oppfølging og anerkjennelse

Arbeidet er ikke ferdig når oppdraget er avsluttet. God oppfølging er viktig for å sikre betaling, bygge relasjoner og evaluere innsatsen.

Fakturering og økonomisk oppgjør

Send faktura til oppdragsgiver snarest mulig etter utført oppdrag, i henhold til avtalte betalingsbetingelser.
Før regnskap over inntekter og utgifter knyttet til oppdraget.

Takk og tilbakemelding

Send en skriftlig takk til oppdragsgiver for oppdraget. Spør gjerne om tilbakemelding på korpsets bidrag, og om man kan bruke en positiv kommentar i korpsets promotering.
Takk musikanter/drillere, dirigent/instruktør og frivillige som bidro.

Positiv tilbakemelding kan føre til nye oppdrag og styrker korpsets omdømme.

Evaluering

Hold et kort evalueringsmøte med styret og dirigent/instruktør.
Hva fungerte bra? Hva kan forbedres til neste gang?
Var honoraret passende? Var innsatsen verdt det?

Dokumentér erfaringene og oppdater gjerne "oppdragspakken" basert på læringspunkter.

Synlighet i etterkant

Del bilder og en kort tekst fra oppdraget på korpsets nettside og sosiale medier (med oppdragsgivers tillatelse). Dette viser korpsets aktivitet og bidrar til å tiltrekke seg nye oppdrag.

Ved å følge denne detaljerte veiledningen vil du som styremedlem bidra til å gjøre eksterne oppdrag til en vellykket og givende del av korpsets virksomhet, både økonomisk og for fellesskapet!

Kortfattet sjekkliste

Denne sjekklisten er ment som et enkelt verktøy for styremedlemmer for å sikre at de viktigste elementene for et vellykket oppdrag er på plass.

Før oppdraget

Retningslinjer: Har vi klare retningslinjer for hvilke oppdrag vi tar og ønsket honorar?
Kontakt: Er det en fast kontaktperson for henvendelser?
Avklaring: Er all informasjon fra oppdragsgiver innhentet (tid, sted, innhold, forventninger)?
Tilbud: Er et profesjonelt tilbud med honorar sendt?
Avtale: Er en skriftlig avtale/kontrakt signert?
Forberedelse: Er musikanter/drillere godt informert og forberedt?

Under oppdraget

Logistikk: Er transport, rigging og fasiliteter på plass?
Koordinator: Er en voksen koordinator på stedet?
Gjennomføring: Startes og avsluttes oppdraget til avtalt tid?
Profesjonalitet: Fremstår korpset profesjonelt og utadvendt?

Etter oppdraget

Fakturering: Er faktura sendt raskt og korrekt?
Takk: Er oppdragsgiver og bidragsytere takket?
Synlighet: Deler vi om oppdraget på sosiale medier/media?
Evaluering: Er det planlagt evaluering internt?

Innkalling, saksliste, protokoll og referat

Innkalling, saksliste og protokoll

Innkalling og saksliste

Avhengig av hvor ofte dere har styremøte er det en god rutine å sende ut innkalling med saksliste en uke før styremøtet. Innkallingen bør inneholde saksnummer, saksnavn og kort informasjon om hva saken gjelder. Er det store saker eller saker innkommet fra medlemmene, er det en god praksis at saken sendes ut til styremedlemmene i forkant av møtet så alle kan få forberede seg før møtet.

Protokoll eller referat

Hva er en styreprotokoll og hva er et styrereferat?

En styreprotokoll er det offisielle referatet fra styrets møter. Den skal dokumentere hvilke saker som er behandlet, hvilke beslutninger som er tatt, og eventuelle vedtak eller oppfølgingspunkter. Protokollen skal godkjennes og signeres av styret, og fungerer som et juridisk og historisk dokument for organisasjonen.

Vanlig innhold i en styreprotokoll:

Tid og sted for møtet
Hvem som var til stede, og hvem som eventuelt hadde forfall
Godkjenning av innkalling og saksliste
Behandling av saker: Kort omtale av hver sak, vedtak og eventuelle oppfølgingspunkter
Eventuelt: Saker som tas opp til orientering, dvs saker som ikke har formelle vedtak
Signaturer: Protokollen skal godkjennes og signeres av styrets medlemmer

Tips: Hold protokollen kort, tydelig og konsekvent. Følg samme struktur fra møte til møte. Det gjør det enklere å finne tilbake til tidligere vedtak og sikre god kontinuitet i styrearbeidet.

Et møtereferat er et sammendrag av det som ble snakket om og avtalt i et møte. Her skriver man ned hovedpunktene i diskusjonene, beslutninger som ble tatt, og hvem som skal følge opp ulike oppgaver. Referatet gjør det lettere å huske hva som ble bestemt, og hjelper alle til å holde oversikt og jobbe i samme retning.

Vanlig innhold i et møtereferat:

Tid og sted for møtet
Deltakere og eventuelle forfall
Saker som ble behandlet, med saksnummer:
- kort beskrivelse av diskusjonen
- konklusjon eller beslutning
- hvem som skal gjøre hva, og eventuelt frist
Eventuelt: andre saker som ble tatt opp
Neste møte: dato eller plan for oppfølging

Tips: Skriv referatet så snart som mulig etter møtet, og send det til deltakerne for godkjenning eller orientering. Et godt referat gjør det enklere for alle å huske avtaler og holde fremdriften oppe.

Styreprotokoll vs styrereferat - hva skal brukes når?

Et møtereferat brukes gjerne i arbeidsmøter, komitémøter eller prosjektgrupper, mens en styreprotokoll er det formelle referatet fra styrets møter. Protokollen har juridisk betydning og skal godkjennes og signeres av styret, mens et referat først og fremst er et praktisk hjelpemiddel for oppfølging av arbeidet.

Uniformen – mer enn bare klær

Stolthet, samhold og synlighet i korpset

Når barna tar på seg uniformen før konsert eller opptreden, skjer det noe spesielt. Uniformen symboliserer ikke bare tilhørighet – den viser også frem fellesskapet, innsatsen og musikkgleden som kjennetegner korpslivet. For foresatte er det viktig å forstå hvilken rolle uniformen spiller – både for barna, for korpset og for hvordan korpset oppfattes i lokalmiljøet.

Uniformen som symbol og dens synlighet

Korpsuniformen er et sterkt symbol – den skaper identitet, stolthet og gjenkjennelse. Når korpset stiller opp i 17. mai-toget eller spiller konsert i sentrum, er uniformene med på å markedsføre både korpset og musikken. De signaliserer profesjonalitet og glede, og gjør at publikum legger merke til dem.
For mange nye medlemmer starter rekrutteringen nettopp her – når noen ser et smilende barn i uniform som spiller med stolthet.

Et tips til foresatte: Oppmuntr barna til å bære uniformen med glede og verdighet – de representerer noe større enn seg selv.

Hvorfor uniformen er viktig

Uniformen skaper fellesskap. Den visker bort forskjeller og gir alle samme utgangspunkt. Når alle står skulder ved skulder i uniform, handler det ikke om hvem du er utenfor korpset, men om musikken og samarbeidet i fellesskapet.
For barna gir det trygghet og stolthet: "Jeg hører til her".

Vedlikehold av uniformen – en enkel mal

Uniformen varer lenger og ser bedre ut med litt omsorg. Her er en enkel mal for vedlikehold:

Etter bruk

Heng uniformen opp umiddelbart - ikke la den ligge i en pose.
Luft den etter spillinger i fuktig vær.

Rens og vask

Ved flekker, prøv å vaske av uniformen med en fuktig klut. Ved lukt eller tøffe flekker må de fleste uniformer på renseri. De kan ikke vaskes i maskinen.
Tørk sko og eventuelt messingknapper.

Oppbevaring:

Bruk klespose hvis mulig.
Sjekk at alle deler (hatt, belte, slips, hansker osv) er på plass.

Ved skade:

Små reperasjoner er lett å fikse, så det er viktig at det gis beskjed så fort som mulig. Store hull eller flekker trenger mer arbeid. Sjekk om det er noen foresatte/ belsteforeldre/nær familie som kan ha dette som fast oppgave gjennom året. Da vet alle hvor de kan gå for å få uniformen fikset og terskelen er lavere for å ta kontakt.

Uniformen kan være mer enn én ting

Uniformen trenger ikke alltid å være en formell paradeuniform. Mange korps velger i dag ulike løsninger tilpasset aktivitetene.

Konsertantrekk: T-skjorte eller genser med korpslogo.
Sommeruniform: Lettere bukser, caps og skjorte/t-skjote/ poloskjorte.
Reiseantrekk: Jakke eller hettegenser som tåler vær og mye bruk. Hettegensere brukes ofte også i hverdagen og er en god reklame for korpset.

Slike alternativer gjør det lettere å delta, i tillegg reduseres slitasjen på den ordinære uniformen, samtidig som fellesskapet og synligheten beholdes.

Tilrettelegging for alle – kostnader og gjenbruk

Ettersom korpset selv eier uniformene, er dette et godt eksempel på gjenbruk og tilrettelegging for alle familier. For at dette systemet skal fungere er det viktig at korpset tilrettelegger for at alle delene til uniformen levers inn når medlemmer slutter. Er det ikke rutine på dette, sørg for at alle deler hentes inn fra tidligere medlemmer. Sørg også for å sjekke at uniformen er i orden, renset og klar til neste musikant og lagret ordentlig så den kan tas raskt i bruk.

Dialog og bevisste valg

Uniformen bør ikke bare bestemmes av tradisjon – men også av behov. Å involvere medlemmene i valg av uniform gir eierskap og engasjement.
Snakk med musikantene om hva som fungerer, hva som er komfortabelt, og hvordan de ønsker å representere korpset. Et gjennomtenkt uniformvalg skaper stolthet og trivsel for alle.

Til slutt – bær uniformen med stolthet!

Uniformen er mer enn stoff og søm – den er en del av historien og hjertet i korpset. Når musikantene går ut døren i uniform, er det en påminnelse om alt korpset står for; fellesskap, mestring, stolthet og glede.

Besøk på eldresenter/sykehjem

Å spre musikalsk glede til eldre på eldresenter og sykehjem er en av de mest hjertevarme og meningsfulle nærmiljøaktivitetene et korps kan delta på.

Det handler ikke bare om å gi en konsertopplevelse, men også om å skape hyggelige møter på tvers av generasjoner, spre lys og glede i hverdagen til beboerne, og vise korpsets betydning i lokalsamfunnet. Som styremedlemmer har dere en viktig rolle i å legge til rette for slike besøk.

En sjekkliste for styret

Et vellykket besøk krever god planlegging og koordinering. Her er en detaljert sjekkliste for styret:

Før besøket: Grundige forberedelser

Gode forberedelser sikrer at besøket blir en positiv opplevelse for både korpset og beboerne.

Mål og formål:

Hva er hovedformålet med besøket? Er det en ren konsert, en kombinasjon med sosialt samvær, eller del av en større satsing?
Hvilken dato og tid passer best for både korpset og eldresenteret/sykehjemmet? Vær fleksibel og tilpass dere institusjonens rutiner.
Hvor mange musikanter kan delta? (Pass på at det ikke blir for mange i et lite rom).

Start planleggingen i god tid, da institusjoner ofte har fulle kalendere.

Kontakt med institusjonen:

Ta direkte kontakt med aktivitetsansvarlig eller ledelsen ved eldresenteret/sykehjemmet.
Avklar forventninger: Hvor lenge skal vi spille? Er det ønskelig med allsang? Er det plass til korpset? Er det behov for stoler/notestativer?
Spør om spesielle hensyn: Er det beboere med spesielle behov (f.eks. hørselsproblemer, demens) som vi bør tenke på? Ønskes det kjente melodier?
Avklar fasiliteter: Tilgang til toaletter, oppbevaringsrom for instrumentkasser, eventuelt et sted for å stemme instrumentene.

Få en bekreftelse på avtalen skriftlig, så man slipper misforståelser og dobbeltbookinger.

Musikalsk innhold og dirigentens rolle:

Samarbeid tett med dirigenten om repertoarvalg. Velg kjente, gjenkjennelige melodier som skaper glede og kanskje fremkaller minner. Tradisjonelle sanger, salmer, revymelodier eller slagere er ofte populært.
Avklar om det skal være rom for allsang, og i så fall, sørg for tekstark til beboere/ansatte.
Diskuter med dirigenten om det skal være korte introduksjoner til stykkene, eller en enkel dialog med publikum.

Enkle, men engasjerende stykker som viser korpsets evne til å spre glede er viktigere enn teknisk krevende musikk.

Personell og ansvarsfordeling:

Utnevn en ansvarlig i styret for dette besøket, som koordinerer med institusjonen, dirigenten og korpset.
Rekrutter en liten gruppe frivillige (foreldre/styremedlemmer) som kan hjelpe til med transport, rigging og tilsyn.

Sørg for at det er tilstrekkelig med voksne til stede for å ivareta musikantene (skolekorps).

Informasjon til musikanter og foreldre:

Send ut tydelig informasjon om tid, sted, antrekk (f.eks. korpsgenser, uniform), og hva som forventes av musikantene.
Gi en kort innføring i hvorfor dette besøket er viktig og meningsfylt for beboerne.

Oppfordre musikantene til å være imøtekommende og hilse på beboerne (hvis det er naturlig).

Under besøket: Gjennomføring og samspill

På selve dagen er det viktig å skape en hyggelig og respektfull atmosfære.

Ankomst og rigging:

Møt opp i god tid for å rigge opp.
Sørg for at korpset er plassert hensiktsmessig i forhold til beboerne, slik at alle får en god opplevelse av musikken.
Ha klare rutiner for av- og pålessing av instrumenter.

Gjennomføring av programmet:

Start og avslutt til avtalt tid.
Dirigenten leder det musikalske, men det er fint om en styre-/foreldrerepresentant kan ønske velkommen og takke om naturlig.
Oppmuntr til smil, øyekontakt og vennlig fremtoning fra musikantene. Dette er vel så viktig som notene!
Hvis aktuelt, veilede allsang og oppmuntr deltakerne til å klappe.

Tilby gjerne en liten presentasjon av instrumentene eller korpset for å skape engasjement.

Sosialt samvær:

Hvis institusjonen legger til rette for det, og tiden tillater, oppmuntr musikantene til å hilse på beboerne etter konserten.

Sikkerhet:

Sørg for at musikanter og utstyr ikke sperrer rømningsveier.
Ha en voksen/ansvarlig som kan håndtere uforutsette situasjoner.

Etter besøket: Oppfølging og anerkjennelse

Arbeidet er ikke ferdig når siste tone klinger. God oppfølging styrker relasjonen til lokalsamfunnet.

Nedrigg og rydding:

Sørg for effektiv nedrigg av utstyr og rydding av spilleområdet.
Forlat lokalene i samme stand som de ble funnet.

Takk og tilbakemelding:

Send en skriftlig takk til institusjonen for muligheten til å besøke dem. Gi gjerne tilbakemelding på korpsets opplevelse.
Saml inn tilbakemeldinger fra musikanter, foreldre og dirigent. Hva gikk bra? Hva kan forbedres?

Synlighet i etterkant:

Del bilder (med tillatelse fra institusjonen og foresatte) og en kort tekst fra besøket på korpsets nettside og sosiale medier.
Send gjerne en liten notis til lokalavisen om det hyggelige besøket.

Økonomi:

Denne typen besøk er sjelden inntektsbringende, men husk å budsjettere for eventuelle transportutgifter eller små gaver.

Ved å følge denne detaljerte veiledningen vil du som styremedlem bidra til å skape meningsfulle og positive opplevelser for korpset, samtidig som dere gir en uvurderlig glede til beboerne på eldresenter og sykehjem. Dette er en ekte vinn-vinn-situasjon for alle!

Kortfattet sjekkliste for besøk på eldresenter/sykehjem

Denne sjekklisten er ment som et raskt verktøy for styremedlemmer for å sikre at de viktigste elementene for et vellykket besøk på eldresenter/sykehjem er på plass.

Før besøket:

Mål: Er formålet og omfanget av besøket klart?
Dato/tid: Er dato og tidspunkt avtalt med institusjonen?
Kontakt: Er kontaktperson hos institusjonen klar?
Musikk: Er repertoar avtalt med dirigenten (kjente melodier, allsang)?
Personell: Er ansvarlig styremedlem og frivillige på plass?
Informasjon: Er musikanter og foreldre informert om tid, sted og forventninger?
Spesielle hensyn: Er det avklart behov for spesielle hensyn fra institusjonen?

Under besøket:

Ankomst/rigging: Er det god tid til rigging og plassering av korpset?
Gjennomføring: Startes og avsluttes konserten til avtalt tid?
Interaksjon: Oppmuntres det til smil og vennlig fremtoning?
Sosialt: Blir det lagt til rette for en hyggelig avslutning/interaksjon?
Sikkerhet: Er sikkerheten ivaretatt?

Etter besøket:

Rydding: Er lokalet ryddet og etterlatt i god stand?
Takk: Sendes en takk til institusjonen og frivillige?
Evaluering: Blir besøket evaluert internt?
Synlighet: Deler vi om besøket på sosiale medier/nettside?
Økonomi: Er eventuelle utgifter dekket?

Korpsstyret - roller og ansvar

Styrets roller – og hva de gjør

Nedenfor finner du en oversikt over de vanligste rollene i et korpsstyre, med enkle oppgavebeskrivelser.

Leder (styreleder) – kapteinen på laget

Ansvar:

Har det overordnede ansvaret for korpsets drift.
Innkaller til og leder styremøter. Innkaller til årsmøte.
Representerer korpset utad, ovenfor kommune, NMF, samarbeidspartnere, kulturskolen, osv.
Sørger for at styrevedtak følges opp.
Fordeler oppgaver og følger opp styrets medlemmer.

Kort sagt: Sikrer at korpset har retning og struktur.

Nestleder – lederens støtte

Ansvar:

Støtter og er sparringspartner til lederen og tar over ved fravær og behov.
Har ofte ansvar for praktiske prosjekter eller komiteer.
Bidrar til å koordinere aktiviteter og arrangementer.

Kort sagt: En trygg avløser og støttespiller for lederen.

Sekretær – orden og oversikt

Ansvar:

Skriver referat fra styremøter og årsmøtet.
Oppdaterer medlemslister, vedtak og dokumentarkiv.
Sender ut informasjon til medlemmer og foresatte.
Har ansvar for søknader og rapportering ved behov.

Kort sagt: Sørger for at styrets arbeid dokumenteres og kommuniseres.

Kasserer – økonomisjefen

Ansvar:

Fører regnskap og har oversikt over inntekter og utgifter.
Setter opp budsjett og presenterer økonomirapporter til styret.
Betaler regninger og følger opp innbetalinger som kontingent, dugnader osv.
Sørger for revisjon og presentasjon av årsregnskap til årsmøtet.

Kort sagt: Holder styr på pengene og sørger for god økonomisk kontroll.

Materialforvalter – utstyrsansvarlig

Ansvar:

Holder oversikt over instrumenter, uniformer og annet utstyr.
Planlegger vedlikehold og eventuelle innkjøp.
Organiserer utlån og innlevering.

Kort sagt: Passer på at korpset har alt som trengs –og at det virker.

Noteforvalter –musikkarkivets vokter

Ansvar:

Holder orden i notearkivet.
Kopierer, deler ut og samler inn noter.
Tett samarbeid med dirigenten.

Kort sagt: Sørger for at alle har riktige noter til rett tid.

Dirigent / trener – faglig ansvarlig

Ansvar:

Har det kunstneriske ansvaret.
Planlegger øvelser/ treninger og konserter/ fremføringer sammen med styret.
Gir musikalsk retning og utvikler korpsets nivå.

Kort sagt: Leder korpset musikalsk og drilltroppen drillfaglig, motiverer til utvikling og samspill.

Foreldrekontakt / sosialkomité – miljøbyggeren

Ansvar:

Bidrar til trivsel og sosialt miljø.
Organiserer arrangementer, turer og dugnader.
Er bindeledd mellom foresatte og styret (særlig i skolekorps)

Kort sagt: Skaper fellesskap og sørger for at alle føler seg inkludert.

Medlemsansvarlig / rekrutteringsansvarlig

Ansvar:

Har oversikt over medlemmer og nyinteresserte.
Følger opp rekrutteringsarbeidet og medlemsregistreringen i Tutti.
Samarbeider med dirigent og skoler om rekurttering.

Kort sagt: Passer på at korpset vokser og tar vare på medlemmene.

Arrangementsansvarlig

Ansvar

Booker lokaler/haller til konserter, overnattinger, seminarer etc.
Sørger for dekorering av lokalet.
Arrangerer kafeen/ loddsalg etc.
Sørger for at det sitter noen i billettluken og der det er krav om vakthold setter opp dugnadsliste for dette.

Roller i korpset - Må ha/kjekt å ha

Under følger en tabell som viser de ulike rollene og hvor mange vi foreslår jobber med temaet. Det er viktig å presisere at dette kun er et forslag og at det er viktig at styret selv finner ut hvilke roller som er hensiktsmessige. En person kan også ha flere roller så her lager dere et oppsett som passer deres korps.

Rolleoversikt

Kategori	Rolle	Anbefalt antall
Må ha	Leder	1
	Nestleder	1
	Sekretær	1
	Kasserer	1
	Dirigent / musikalsk leder	1

Kjekt å ha
Kjekt å ha	Materialforvalter	1
	Noteforvalter	1
	Foreldrekontakt / sosialkomité	1–3
	Rekrutteringsansvarlig	1
	PR‑ / informasjonsansvarlig	1
	Uniformsansvarlig	1
	Dugnadskomité	2–3
	Arrangementskomité	2–3

10 tips for et godt samarbeid i styret

Disse tipsene er hentet fra Frivillighet Norge

‍Åpenhet.
Begynn styreperioden med å være åpen om dine forventninger til styrearbeidet.‍
Holdninger.
Vær bevisst på at signalene dere sender ut fra styret er med på å gi inntrykk av hvordan organisasjonen fremstår overfor andre.‍
Inkludere.
Vær tålmodig med de som aldri har sittet i et styre før, og gi dem den tiden de trenger for å bli komfortable i rollen.‍
Meld deg på kurs!
Man kan aldri lære nok om ledelse og styrearbeid.‍
Kontakt.
Som styremedlem jobber du FOR medlemmene – ha kontakt med dem.‍
Inspirasjon.
Inspirer hverandre og organisasjonens medlemmer til å gjøre mer.‍
Strukturert.
Jobb jevnt og trutt gjennom hele året, og ha heller flere styremøter.‍
Økonomi.
Vær nysgjerrig på økonomien, og husk hvor mye du som styremedlem lærer om økonomi og at hele styret har ansvar for økonomien.‍
Jo flere…
man er om oppgavene, jo mindre arbeidspress er det på den enkelte, og jo morsommere er det å jobbe. Ikke glem varamedlemmene!‍
Ha det morsomt!
Skap en hyggelig stemning rundt styremøtet, gjerne med mat og drikke, og sørg for å sette av tid i løpet av året til å gjøre noe sosialt sammen.

Korpsøvelsen – Den viktigste arenaen

Rammer for øvelsen: En sjekkliste for styret

En god øvelse starter lenge før dirigenten løfter taktstokken. Styret spiller en nøkkelrolle i å etablere de nødvendige forutsetningene.

Før øvelsen: Grundige forberedelser for en god start

Gode forberedelser er avgjørende for at øvelsen kan starte og gjennomføres smidig.

Lokaler og tilgjengelighet

Sørg for at korpset har tilgang til et egnet øvingslokale med god akustikk og tilstrekkelig plass for alle musikanter og instrumenter.
Etabler klare rutiner for nøkkelhåndtering; hvem har nøkkel, og hvem er ansvarlig for å låse opp og igjen?
Ha en tydelig plan for hvem som skal åpne lokalet i god tid før øvelsesstart og stenge etter at alle har gått.
Sikre at lokalet er rent og ryddig før hver øvelse. Avklar ansvar for renhold og daglig orden.

Utstyr og inventar

Kontroller at det er nok funksjonelle notestativer og stoler til alle musikanter. Sjekk jevnlig for skader eller mangler.
For slagverksgruppen: Bekreft at alle nødvendige instrumenter og rekvisitter er på plass og i god stand.
Ha et system for utdeling og sikker oppbevaring av korpsets instrumenter. Sørg for trygge oppbevaringssteder som beskytter mot skade og tyveri.
Etabler rutiner og budsjett for jevnlig vedlikehold og reparasjon av korpsets instrumenter.

Noter og musikalsk materiell

Sørg for at alle musikanter har tilgang til riktige noter for ukens øvelse, enten digitalt eller utskrevet i tilstrekkelig antall.
Ha klare rutiner for notekopiering, med tanke på opphavsrett.
Sørg for tilgang til nødvendige hjelpemidler som blyanter, viskelær og stemmeapparater i øvingslokalet.

Informasjon og kommunikasjon

Kommuniser tydelig tid og sted for hver øvelse, samt eventuelle endringer eller avlysninger, i god tid før øvelsen. Bruk egnede kommunikasjonskanaler som Tutti, e-post eller nettside.
Etabler en enkel rutine for å melde fravær, og følg opp oppmøte.
Tekster skal være lette å lese og navigere, med tydelige og engasjerende overskrifter. Bruk gjerne "du" og "vi" for å skape en følelse av dialog og fellesskap.

Sikkerhet og beredskap

Sørg for at det finnes en klar beredskapsplan for korpset, inkludert rutiner ved brann, ulykker eller andre uforutsette hendelser. Korpset plikter å sette seg inn i NMFs varslingsrutiner og ha en beredskapsplan for korpset.
Ha lett tilgjengelig og oppdatert førstehjelpsutstyr i øvingslokalet.
Tilgang til nødtelefoner og kontaktinformasjon til foresatte/pårørende er essensielt.

Under øvelsen: Tilstedeværelse og støtte

Din tilstedeværelse som styremedlem, eller at en foresatt er til stede på vegne av styret, kan utgjøre en stor forskjell for øvelsens flyt og kvalitet.

Velkomst og tilrettelegging

Ha gjerne en styre-/foreldrerepresentant til stede ved ankomst for å ønske velkommen, besvare spørsmål og bidra til at alle finner seg til rette.
Vær behjelpelig med å sette opp stoler, notestativer og eventuelt instrumenter, spesielt for de yngste musikantene.

Trygt og inkluderende miljø

Vurder å ha foresatte/styremedlemmer som "trivselsvakter" under øvelsen. Disse kan bidra til å opprettholde ro og orden, hjelpe til med toalettbesøk, og være en trygg voksenperson til stede. Dette bidrar til en følelse av trygghet og fellesskap.
Vær tilgjengelig for å håndtere eventuelle konflikter eller utfordringer som måtte oppstå mellom musikanter.
Sørg for å ha en klar plan for å ønske nye musikanter velkommen og sikr at de føler seg inkludert og får den hjelpen de trenger.

Støtte til dirigenten

Vær tilgjengelig for dirigenten under øvelsen for å bistå med praktiske gjøremål, kopiering eller andre uforutsette behov.
Sikre at dirigenten har alt nødvendig materiell og informasjon før og under øvelsen.

Etter øvelsen: Avslutning og oppfølging

En ryddig avslutning er like viktig som en god start for å bevare orden og effektivitet for neste øvelse.

Rydding og pakking

Etabler klare rutiner for rydding og pakking etter øvelsen. Alle musikanter bør bidra med å sette stoler og stativer på plass, samt rydde sine egne noter.
Utnevn en ansvarlig person (f.eks. et styremedlem eller en foresatt på vakt) for å sikre at alle instrumenter er riktig lagt vekk, og at utstyr som slagverk er på plass.

Vedlikehold av lokaler og utstyr

Sørg for at lokalet forlates i samme stand som det ble funnet, med alle lys slukket og dører låst.
Minnes musikanter og foresatte om viktigheten av jevnlig vedlikehold av egne instrumenter, og at korpsets instrumenter behandles med forsiktighet.

Evaluering og tilbakemelding

Hold en åpen linje for uformell dialog med dirigent og musikanter om øvelsens forløp.
Etabler kanaler for mer formell tilbakemelding, for eksempel via et styremøte eller en egen e-postadresse. Dette er viktig for kontinuerlig forbedring.
Alle tekster skal korrekturleses før publisering for å fange opp feil.

Utvikling: Hvordan styret kan støtte aktiviteten

Mens dirigenten leder den musikalske utviklingen, kan styret påvirke kvaliteten på øvelsen gjennom strategisk tilrettelegging og støtte.

Sikre ressurser for mestring

Invester i instrumenter som er i god stand, og sørg for tilgang til noter og materiell som er tilpasset musikantenes nivå. Å oppleve mestring er avgjørende for motivasjon.

Støtt dirigentens kompetanse

Sørg for at dirigenten har mulighet til å delta på kurs og seminarer, og at de har tilgang til relevant pedagogisk materiell (f.eks. NMFs instrumentfilmer for dirigenter). En kompetent dirigent er grunnlaget for en god øvelse.

Frem variasjon og sosiale innslag

Diskuter med dirigenten om muligheter for å inkludere varierte aktiviteter som bidrar til læring, sosialisering, konsentrasjon og bevegelse under øvelsen. Dette kan bidra til å opprettholde energi og engasjement.

Fokus på inkludering og trygghet

Støtt initiativer som sikrer at alle musikanter føler seg inkludert og trygg, uavhengig av musikalsk nivå eller bakgrunn. Dette er en forutsetning for trivsel og utvikling i korpset.

Ved å aktivt jobbe med disse praktiske og organisatoriske rammene, legger styret det aller viktigste grunnlaget for at hver eneste korpsøvelse blir en positiv og utviklende opplevelse for alle involverte.

Voksenkorps

Mens de praktiske rammene for øvelsen (lokaler, utstyr, noter, sikkerhet) er universelle for de fleste korps, vil styrets fokus og utfordringer ofte være annerledes i et voksenkorps. Her er noen elementer som er unike eller har en annen vekt for voksenkorps:

Motivasjon og tilstedeværelse

Indre motivasjon: I voksenkorps er musikantene primært drevet av egen interesse og glede ved å spille, ikke av foreldres påmelding eller skolefaglig press. Styrets rolle blir å styrke denne indre motivasjonen og gjøre øvelsen så givende at den prioriteres i en travel hverdag.
Fraværshåndtering: Voksenmedlemmer har ofte mange forpliktelser (jobb, familie, fritidsaktiviteter). Fravær kan være mer uregelmessig, og styret må kanskje fokusere mer på fleksibilitet, effektiv informasjon om fremdrift (f.eks. hvilke takter som øves), og en kultur der fravær aksepteres uten negativitet, så lenge det ikke undergraver ensemblet.

Sosiale aspekter som organisasjonsbygging

For voksenkorps er det sosiale ofte en like stor – om ikke større – motivasjonsfaktor enn det rent musikalske.
Styret må aktivt legge til rette for sosiale møtepunkter rundt eller integrert i øvelsen, som ikke bare er "organisert lek" for barn, men kan være felles kaffepauser, en "korpspub" etter øvelsen, eller små uformelle arrangementer. Dette er viktig for organisasjonsbygging.

Rekruttering og medlemsbevaring

Strategiene for å rekruttere og beholde voksne er annerledes. Det handler mindre om rekrutteringskonserter på skoler og mer om målrettet markedsføring mot voksne musikere, ofte med fokus på fellesskapet, det musikalske nivået eller fleksibiliteten.
Styret har en viktig rolle i å skape et omdømme som gjør korpset attraktivt for voksne.

Medlemmenes medbestemmelse og engasjement

Voksne musikanter forventer ofte en høyere grad av medbestemmelse i valg av repertoar, konserttemaer, og generelle korpsaktiviteter.
Styrets rolle kan være å skape kanaler for innspill og dialog, slik at medlemmene føler eierskap til øvelsene og aktivitetene.

Finansiering og dugnadskultur

Voksenkorps har ofte en annen finansieringsmodell, som i større grad kan basere seg på medlemsavgifter og mindre på barnedugnader eller salg av varer. Styret må forvalte en økonomi som reflekterer dette, og kanskje vurdere medlemsinnsats i stedet for tradisjonell dugnad.

Instrumentpark og vedlikehold

Mange voksne musikanter eier sine egne instrumenter, noe som kan endre styrets ansvar for instrumentparken sammenliknet med et skolekorps som låner ut flesteparten av instrumentene. Fokuset kan skifte fra utlån og grunnleggende vedlikehold til å fasilitere tilgang på spesielle instrumenter eller profesjonell service.

Helgesamlinger, seminarer og ekstraøvinger

Planlegging og organisering

God planlegging er nøkkelen til vellykkede helgesamlinger, seminarer og ekstraøvinger.

Definer mål og rammer

Formål: Hva er hovedmålet med samlingen? Er det primært musikalsk utvikling, sosialt samhold, forberedelse til en konsert, eller en kombinasjon?
Målgruppe: Hvem er samlingen for? Hele korpset, en gruppe, eller bare noen?
Varighet: Hvor lenge skal samlingen vare? En dag, en helg, eller flere dager?
Budsjett: Hvilke økonomiske ressurser har vi tilgjengelig?
Dato og sted: Når og hvor skal samlingen være? Ta hensyn til andre arrangementer og tilgjengelighet.

Praktiske forberedelser

Ikke alle punktene vil nødvendigvis være aktuelle for ditt korps.

Lokaler‍

Hvor skal korpset øve eller trene? Sørg for å legge til rette for at korpset har gode arbeidsforhold under samlingen.

Sjekk akustikk, ventilasjon og tilgang til toaletter. Sørg for et egnet lokale med tilstrekkelig plass for øving, bespisning og eventuell overnatting.
Avtal eventuell leie og praktiske detaljer med utleier i god tid.

Overnatting

En helgesamling krever overnatting, som gir gode muligheter for samhold og lagbygging i korpset.

Organiser overnatting for deltakerne. Vurder alternativer som skoler, hytter eller hoteller ut fra budsjettrammer.
Sørg for tilstrekkelig antall senger og sengetøy.
Lag romfordelingslister og kommuniser disse tydelig.

Mat og drikke

Måltidene er viktige samlingspunkter utenfor øvingen og treningen.

Planlegg måltider og pauser i arbeidet med programmet. Hvem er ansvarlig for innkjøp, bestilling og tilberedning?
Husk å ta hensyn til allergier og spesielle behov.

Transport

Kanskje reiser dere utenbys for samlingen? Dette må planlegges og budsjetteres for.

Organiser transport til og fra samlingen, hvis nødvendig.
Koordiner samkjøring der det er mulig, eller bestill buss.
Lag detaljert reiseplan og kommuniser denne tydelig.

Utstyr

Et korps har behov for mye ekstra utstyr. Planlegg hvordan dette skal fraktes, oppbevares og ivaretas i løpet av samlingen.

Sørg for at alle har med instrumenter, noter, notestativ, førstehjelp- og annet nødvendig utstyr.
Sørg for trygg transport av eventuelt slagverks-utstyr, der dette er aktuelt.
Sjekk at alt utstyr er i god stand, både ved avreise og hjemreise.

Program

Sørg for at alle deler av korpset ivaretas gjennom hele helgen. Ved å sette opp et program er det også enklere å identifisere utfordringer og muligheter.

Lag et detaljert program for samlingen, med tider for øving, pauser, måltider, sosiale aktiviteter og eventuelle konserter.
Involver dirigent eller instruktør tidlig, som ansvarlig for den musikalske planleggingen.
Det kan være lurt å variere programmet for å holde engasjementet oppe, spesielt for skolekorps.

Kommunikasjon

God kommunikasjon er nøkkelen til en vellykket samling – sørg for at all informasjon er lett tilgjengelig og oppdatert, slik at både deltakere og eventuelle foresatte føler seg informert.

Informasjon om samlingen skal være tydelig og lett tilgjengelig.
Lag en deltakerliste med kontaktinformasjon.
Opprett en kommunikasjonskanal for oppdateringer og beskjeder (for eksempel Tutti).

Sikkerhet

Trygghet for deltakerne er viktig, med klare rutiner og tilgjengelig utstyr for håndtering av nødsituasjoner.

Lag en beredskapsplan for samlingen, med rutiner for ulykker, sykdom og andre nødsituasjoner. Planen inneholder kontaktinformasjon til alle nødetater.
Sørg for tilgang til førstehjelpsutstyr, enten medbragt eller på stedet.
Ha kontaktinformasjon til foresatte/pårørende lett tilgjengelig.

Gjennomføring

Styremedlemmers rolle

Det er ikke gitt at styret og arrangementskomité er samme personer, men styrets medlemmer bør bidra både praktisk og sosialt for å sikre en god opplevelse for alle.

Vær til stede under samlingen og bidra til at alt går som planlagt.
Vær kontaktperson for deltakere og foresatte.
Hjelp til med praktiske oppgaver der det trengs.
Sørg for et trygt og inkluderende miljø.

Sosiale aktiviteter

Sosiale innslag styrker fellesskapet og skaper gode minner.

Planlegg sosiale aktiviteter som styrker samholdet og gir positive opplevelser.
Tilpass aktivitetene til aldersgruppen.
Vær kreative og inkluderende.

Evaluering

Etter samlingen er det viktig å samle inn tilbakemeldinger for å lære og forbedre fremtidige arrangementer.

Samle tilbakemeldinger fra deltakere og foresatte etter samlingen.
Evaluer hva som fungerte bra og hva som kan forbedres til neste gang.
Lagre evalueringen til neste samling skal planlegges.

Økonomi

Budsjett

Et realistisk budsjett gir oversikt og kontroll – og setter rammene for hva som er mulig.

Lag et budsjett for samlingen, inkludert alle forventede inntekter og utgifter.
Utforsk og søk på eventuelle støtteordninger, og mulige samarbeidspartnere.
Følg budsjettet nøye og dokumenter alle utgifter.

Deltakeravgift

Fastsett en deltakeravgift som balanserer kostnadsdekning med tilgjengelighet for alle.

Bestem en passende deltakeravgift som dekker utgiftene, men som ikke er for høy.
Tilby eventuelt redusert pris for de som trenger det.

Markedsføring og rekruttering

Rekruttering

Bruk samlingen som en arena for å vise frem korpset og invitere nye medlemmer inn i fellesskapet.

Bruk samlingen som en mulighet til å rekruttere nye medlemmer.
Inviter potensielle nye medlemmer til å delta på deler av samlingen.

Synlighet

Øk synligheten i lokalmiljøet gjennom sosiale medier – del bilder og historier som engasjerer.

Sørg for at samlingen er synlig i lokalmiljøet.
Inviter gjerne lokalmiljøet til en avsluttende konsert om det passer seg.
Bruk sosiale medier til å spre inntrykk og innhold fra samlingen.

Drive og utvikle

Dette får korpset ditt hjelp til

Gunstig ordning for korps

Også en fordel for medlemmene

Når bør dere ta kontakt?

Ta kontakt

Sølvtrompeten

NMFs hederspris «Musikanten»

Hederstegn for dirigenter

Fortjenstmedaljen

Hedersdiplom

Årsmedaljer

1 år til 10 års medalje

20 år til 70 års medalje

Søknadsskjemaer

Hva koster det?

Regionale priser

Ordningen oppsummert

Hvem kan få voksenopplæringsmidler?

Kriterier

Deltakerantall:

Alder:

Varighet:

Frammøte:

Slik rapporterer du

Forenklet innlevering

Manuell innlevering

Rapporteringsfrist?

Saksbehandling og utbetaling

Ytterligere dokumentasjon

Repertoarliste

Studieplaner

Evaluering

Kursbevis

Undervisningslokale

Kunngjøring

Andre nyttige opplysninger

Avtaler for bemanning i korpset

Arbeidsgiver – ansettelse

Beregning av stillingsprosent

Den årlige medarbeidersamtalen med dirigent og instruktør - medvirkning

Oppdragsgiver – oppdrag ved bruk av selvstendig næringsdrivende

Kjøp av tjenester gjennom kulturskolen

‍Hvorfor kan korpset kreve politiattest?

Hvem kan politiattest hentes inn fra og hvordan søker man om politiattest?

Hva må være klart før du søker om attesten?

Hva står i politiattesten?

Taushetsplikt og informasjonssikkerhet

Fornyet vandelskontroll

Er personen fra utlandet?

Eksempel på rutine for innhenting av politiattest

Eksempel på rutine for lokal politiattestansvarlig

Eksempel på rutine når det er fremvist en politiattest med merknad

Jeg ønsker å varsle

Hva kan jeg varsle om?

Hva bør jeg ha med i varselet?

Hvordan kan jeg varsle?

Jeg skal hjelpe en som varsler

Vurder behovet for hjelp

Hjelp med å varsle riktig person/sted

Vær en støtteperson

Jeg skal håndtere et varsel

Motta

Dokumentere

Ta vare på

Avklare

Er saken som er sendt inn et varsel?

Er varselet en sak som dere skal behandle?

Kartlegge

Konkludere

Informasjon om NMF sin digitale varslingsportal - MittVarsel

Forklaring på ord og uttrykk

Anonymitet

Avvergingsplikt

Habilitet

Konfidensialitet

Kontradiksjon

Nyttige lenker

Hva er TONO-vederlag?

Hva må man huske på?