Om NMF
Aktuelt

Hvilket fremtidig kompetansesamfunn ønsker vi?

Hvilket fremtidig kompetansesamfunn ønsker vi?

Statsbudsjettet for 2027 sender et oppsiktsvekkende signal om hvilke former for læring og kompetanseutvikling som verdsettes i Norge. Samtidig som regjeringen snakker varmt om livslang læring, inkludering, frivillighet og beredskap, foreslår den å halvere tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 til 34,8 millioner kroner.  

‍

Skrevet av
den
Finn Arne Dahl Hanssen
Hvilket fremtidig kompetansesamfunn ønsker vi?

For mange vil dette framstå som en teknisk budsjettjustering. For oss i Norges Musikkorps Forbund handler det om noe langt mer alvorlig: et kutt i opplæring, kompetansebygging og fellesskap over hele landet.  

Hvert eneste år gjennomfører korpsbevegelsen tusenvis av kurs og opplæringstiltak.Gjennom studieforbundsordningen registrerte NMF rundt 3 500 kurs, 140 000kurstimer og om lag 52 000 deltakere i året. Dette er dirigentopplæring, instruktørkurs, lederutvikling, styreopplæring, organisasjonsutvikling og musikalsk opplæring for titusener av mennesker.  

Det er lett å undervurdere betydningen av slike tall. Men bak hver kurstime finnes mennesker som utvikler ferdigheter, bygger relasjoner og skaper aktivitet i lokalsamfunnet sitt. Korpsene er ikke bare kulturarenaer. De er også blant landets største frivillige læringsarenaer.  

Regjeringen foreslår som sagt å redusere tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 til 34,8 millioner kroner, men voksenopplæringer langt mer enn det mange forbinder med navnet. Ordningen omfatter deltakere fra 14 år og oppover. Den når mennesker gjennom hele livsløpet og bidrar tillæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Formålet er å fremme livslang læring, styrke demokratiet, senke terskelen for deltakelse, motvirke utenforskap og bidra til at mennesker får tilgang til kunnskap og kompetanse gjennom hele livet.  

Dette er mål som i dag står høyt på den politiske agendaen.  

Norge trenger flere mennesker som deltar i fellesskap. Vi trenger flere som tar frivillige verv, flere som mestrer nye oppgaver, og flere arenaer der mennesker møtes på tvers av alder, bakgrunn og livssituasjon. Samtidig trenger vi økt kompetanse i møte med et arbeidsliv og samfunn i rask endring. Vi trenger også aktører som NMF som lykkes i å vise frem unge voksnes kompetanse.

Studieforbundene leverer nettopp dette.  

Derforer det vanskelig å forstå logikken i at regjeringen velger å kutte så kraftig i en ordning som bidrar til å oppfylle egne målsettinger. Studieforbundene er ikke en kostbar særordning for noen få. De er en del av samfunnets kompetanseinfrastruktur.  

Konsekvensene av kuttet vil ikke først og fremst merkes i departementskorridorene. De vil merkes i lokalsamfunn over hele landet.  

De vil merkes når korps må redusere kursaktiviteten. Når dirigenter og instruktører får færre utviklingsmuligheter. Når frivillige ledere får mindre opplæring. Når organisasjoner må prioritere bort aktivitet som bygger kompetanse og fellesskap.  

For mange små lag og foreninger kan dette være forskjellen mellom vekst og stagnasjon.  

Det er særlig paradoksalt at forslaget kommer i en tid der frivilligheten løftes fram som en viktig del av samfunnets beredskap. De siste årene har vi fått stadig tydeligere påminnelser om verdien av robuste lokalsamfunn, sterke fellesskap og høy tillit mellom mennesker. Dette bygges ikke av seg selv. Det bygges gjennom aktivitet, deltakelse og læring.  

Når mennesker møtes i korps, kor, husflidslag, førstehjelpsforeninger eller andre frivillige organisasjoner, utvikles både kompetanse og sosial kapital. Dette er investeringer som gir avkastning langt utover den enkelte organisasjon.  

Regjeringen har varslet en gjennomgang av studieforbundsordningen. Nettopp derfor framstår det ekstra merkelig å foreslå en halvering av bevilgningen før en slik gjennomgang er gjennomført. Dersom målet er å vurdere hvordan ordningen kan utvikles og forbedres, bør den evalueres før den bygges ned.  

Spørsmålet som nå bør stilles er derfor ikke hvor mye staten sparer på dette kuttet. Spørsmålet er hva Norge risikerer å tape.  

Vi risikerer å svekke en av de viktigste arenaene for livslang læring vi har. Vi risikerer å redusere tilgangen til kompetanseutvikling for titusenvis av mennesker. Vi risikerer å gjøre det vanskeligere å rekruttere, utvikle og beholde frivillige ledere. Vi risikerer å svekke fellesskap som bidrar til inkludering, deltakelse og demokratisk engasjement.  

Og vi risikerer å sende et signal om at læring bare teller når den skjer innenfor det formelle utdanningssystemet.  

Det ville være et feil signal.  

Norge trenger mer læring, ikke mindre. Mer frivillig engasjement, ikke mindre. Flere mennesker som deltar i fellesskap, ikke færre.

Derfor bør Stortinget avvise regjeringens forslag om å halvere tilskuddet til studieforbundene. Voksenopplæring er ikke en utgiftspost som kan kuttes uten konsekvenser. Det er en investering i kompetanse, kultur, demokrati og sterke lokalsamfunn.  

Det er også en investering i det samfunnet vi ønsker å være i framtiden.

‍

Teksten er opprinnelig skrevet som en kronikk. Teksten er skrevet av

Finn Arne Dahl Hanssen, generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund og

Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang læring

‍

Tilbakemelding
No items found.
No items found.
No items found.