Med røttene i ryggen
Det har gått to uker siden André Nesheim stod på scenen i finalen av sangtalentkonkurransen "The Voice". Når undertegnede sender han melding for å spørre om han kunne tenke seg å gjøre et portrettintervju på kort varsel, tar den glade rogalendingen utfordringen på strak arm.
André kommer fra Skjold i Vindafjord og hadde sitt første møte med musikk, da han som han selv beskriver det, endelig var gammel nok til å bli med i skolekorpset.
- Jeg husker ikke om det var fordi det var fullt på slagverk, eller om alle måtte begynne på et blåseinstrument, men det ble hvertfall to år med baryton.
Etter de to årene fikk aspiranten imidlertid ønsket sitt oppfylt og fikk begynne på trommer. Det ble imidlertidig begynnelsen på slutten for korpskarrieren.
- Etter at jeg hadde spilt trommer i noen år så begynte jeg etterhvert også i band. Da var jeg så dum at jeg sluttet i korpset, beklager The Voice-finalisten spøkefullt.
Han presiserer hvor viktig disse årene har vært for ham som musiker.
- Jeg hadde sunget litt i kor før jeg begynte i korpset, men korpset var mitt første møte med musikkundervisning. Det lærte meg mye om samspill og det med å kjenne sin plass i musikken. Når man skal ta plass og når man skal gi rom.
Til tross for at André i dag ikke er fast medlem i noe korps, er han ofte å finne på konsertene til spesielt ett korps, Hygge Korpsensemble. Der er han fast fotograf, korpskjæreste og ikke minst 17. mai-trommis.
En mektig sound
Lyden av korps er noe André fortsatt har en sterk tilknytning til, så allerede i februar hadde han bestemt seg. Hvis det ble finale. Så ville han ha med seg et korps på låten Remember My Name av Sam Fender - originalt akkompagnert av det engelske brassbandet Easington Colliery Band.
- Jeg tenkte at det hadde vært gøy å gjøre noe litt annerledes og skille meg litt ut. Så har jeg jo mange venner som spiller i korps så det å kunne ha de med meg var en fantastisk mulighet.
Det er ikke første gang André er vokalist i korps og trekker frem konserter sammen med både Hygge og Bø Janitjsar.
- Det er en egen sound som jeg føler tilfører noe spesielt. Det er en tyngde og storhet i klangen der som jeg trives veldig godt i, legger han til.
Finaleplassen ble en realitet, og det samme gjorde korpsdrømmen. Resultatet ble møtt med rungende applaus fra både publikum og dommere.
- Hva synes du om løfte korpsaktiviteten?
- Jeg er veldig stolt å få være en korpsrepresentant på TV og være med å vise at korps hører hjemme på TV fredagskveld i beste sendetid, for det synes jeg jo det gjør.
Se finalefremføringen her:
Nå håper André flere korps lar seg inspirere.
- Jeg tror det er mange musikere der ute som kunne tenke seg å ha med korps på ting. Så jeg vil gjerne komme med en oppfordring til flere korps om å tørre å leke seg litt mer. Både med repertoarvalg og hvem man kan samarbeide med.
- og selvfølgelig at de ringer meg, hvis de har lyst til å spille Remember my Name, avslutter han med glimt i øyet.
