livsgnistrer [ˈlɪːʋsˌɡnɪstrər]
substantiv · maskulin
En som skaper energi, entusiasme og kreativitet i sine omgivelser
360 graders nysgjerrighet
- Jeg ser jo ikke ut som en livsgnistrer, sier han og ler, der han sitter i en svart, enkel t-skjorte og med noe rufsete hår. Med bakgrunn som foredragsholder og prosessleder, har Tom Åge jobbet mye med visjoner og verdier i organisasjoner.
- Å være livsgnistrer vil si å ha en visjon om å skape energi og kreativitet, fortsetter han. - Og når du er tøff i trynet og sier at du er livsgnistrer, skaper du en forventning, og da må du innfri. Han legger til med glimt i øyet:
- Og så var Livsgnistrer ledig tittel, da.
Sydd inn i lua er tre spørsmålstegn. De minner ham på å være nysgjerrig.
- Med spørsmålstegn rundt hele lua har man nemlig 360 graders nysgjerrighet.
Og Tom Åge er god til å stille spørsmål. «Irriterende god,» sier Silvelin Havnevik, nasjonal rådgiver i avdeling barn, unge og vekst i NMF.
- Han har en egen evne til å stille de vanskelige spørsmålene – noe som så klart kan være krevende, men det er også grunnen til at vi bringer han inn som ressurs, igjen og igjen. Og så har han et skråblikk på ting.
Et skråblikk på korpsøvelsen
Et slikt skråblikk kan handle om å finne ut hvor morsom en øvelse er. Hvor mange smil, hvor mye latter er det? Hvor gøyal bør en dirigent være?
Tom Åge gir ukentlig oppfølging til fremtidsleder Daniel, som jobber som korpsdirigent. Han er en initiativrik og ressurssterk fyr som er dyktig på det musikalske. En av tingene Tom Åge utfordrer ham på er i hvilken grad han kan by på seg selv for å generere smil og latter, og på å tørre å være litt selvironisk.
- Min påstand er at det aldri er mangel på alvor. Hvis du mangler alvor, får du alltid tak i det. Men det motsatte er det interessante. I korps-Norge mister vi alt for mange medlemmer, påpeker Tom Åge.
- Helt generelt er det trivselsfaktorer som må forbedres. Hva må vi gjøre mer av for at flere trives over tid?
En måte å skape mer moro i hverdagen på, er å tøyse med språket. Tom Åge utfordrer stadig korps til å leke med det han kaller «stammespråket» i musikkmiljøene – som allegro, ritardando og crescendo – italienske betegnelser som kanskje kan virke fremmedgjørende når man er ny.
Selv er han mester i å leke med språk. I tillegg til å være profesjonell livsgnistrer, har Tom Åge vært assisterende fantasiminister og deretter oppmuntringsminister i en ‘regjering’ i hjembygda. I tillegg var han med å starte Nasjonalt Oppmuntringstilsyn. På spørsmål om hva i alle dager det er, svarer han at det finnes opp mot 40 tilsyn for å korrigere negative avvik i Norge, men ingenting for å vektlegge positive avvik. Og kanskje burde vi bli litt flinkere på det?
- Det er sagt at det vi dyrker, blir det mer av.
Oppmuntringstilsynet gikk derfor rundt i vester og delte ut positive tilbakemeldinger – til alle slags folk, som kaféansatte, bussjåfører og konduktører. Ikke rent sjeldent tok folk til tårer og sa at de aldri hadde opplevd lignende.
Romforskning og fiaskofobi
Tom Åge understreker at basis for all kreativitet er lekenhet. Man må utforske og teste og prøve. Når han jobber med korps, prøver han alltid å finne ut hvor stort rommet for lekenheten er – og hvilke muligheter man har for å utvide det. I god Tom Åge-stil kaller han det romforskning.
- Når man tester nye idéer, ender man kanskje opp med å kaste 95%, forklarer han. Likevel sitter man igjen med fem verdifulle prosent, noe man ikke ville hatt uten prøving og feiling.
Mange har imidlertid en ganske stor fiaskofobi – altså frykten for å gjøre feil. Og det kan innskrenke rommet for lekenhet. En av de viktigste forutsetningene for å møte denne frykten er å ha et trygt fellesskap, hvor man blir ivaretatt. Derfor er det så viktig å bruke tid på dette i korpsmiljøene.
- Har du støtte i omgivelsene, bygges fiaskofobien ned, sier han. - Og da kan du få fiaskobasert læring: Hva slags fiasko har jeg begått som jeg har lært noe av?
Fremtidsledere
Tom Åge kom inn i Ungdomsløftet for tre år siden. Jobben hans er å søke innovasjonsmuligheter i Ungdomsløftet, på alle plan. Han bidrar både ute i korpsene og til samlinger som Fremtidsledere.
Fremtidslederne er en gruppe på fem som møtes fem ganger i året. Her får de ledertrening og muligheten til å påvirke morgendagens korps ved å gi tilbakemeldinger og jobbe med en konkret hjertesak. Årets kull har fokus på et rapportert gap i opplevd medbestemmelse i korpsene. På den ene siden mener dirigenter og styrer at medlemmer har stor grad av medbestemmelse, mens medlemmene selv opplever vesentlig mindre grad av dette. Fremtidslederne presenterer en mulig måte å adressere dette gapet på, og blir drillet av både Tom Åge og prosjektledelsen i Ungdomsløftet.
Daniel liker innspillene fra Tom Åge. - Han er en veldig artig fyr,» sier han og ler. - Han gjør arbeidsmiljøet mer kreativt, og klarer å se de store linjene. Og så spør han alltid: Ja, hvorfor gjorde du det?
- Hensikten med alle spørsmålene er å skape refleksjon, sier Tom Åge. Slike refleksjoner har Fremtidslederne brukt mye tid på. Før de landet på hjertesaken sin, har de gått flere lange runder for å finne ut hva slags behov som er i korps-miljøet og hvor det brenner mest. Tom Åge nevner at grunnen til å bruke mye tid på refleksjonsfasen, er at den bidrar til eierskap – og med eierskap følger økt engasjement.
Bakvendt planlegging
Tom Åge tror ikke så mye på planlegging. Han er heller opptatt av å følge energien i rommet. Det betyr i praksis å være fleksibel og undersøke initiativ som måtte oppstå der og da, for å se hvor det leder.
- Idéer kan oppstå hvor som helst og når som helst, og man må ta seg tid til å forfølge dem lenge nok til å finne ut om de har verdi. Da kan ikke strukturfascistene stå i veien!
Helt uten retning blir det imidlertid ikke. Tom Åge er glad i en problemløsningsmetode kjent som question storming. Der brainstorming er uforpliktende idémyldring, med få rammer eller forpliktelser, innebærer question storming at gruppa sammen genererer en rekke spørsmål til produktet de skal utvikle, noe som bidrar til å spisse idéen.
Det kan gi assosiasjoner til spørreprogrammet 20 spørsmål – bortsett fra at Tom Åge ikke gir seg på 20. Man må opp til 50.
- De første 25 går relativt greit. Det er først etter de 25 spørsmålene at det begynner å bli vanskelig. Men det er også der gullet ligger, erfaringsmessig. Hvis man klarer å stille 50 spørsmål i fellesskap, er man mye nærmere en felles løsning.
Konkrete spørsmål presser frem beslutninger: Hvem gjør hva, når og hvordan? Da kan det som kanskje i utgangspunktet virker som en ‘klin kokos idé’ plutselig være praktisk gjennomførbart. Først etter disse spørsmålsrundene, sitter man igjen med en plan. Til gjengjeld er det en plan som alle er med på, som alle forstår og som er tydelig forankret i et felles mål.
Hvordan skape endring?
Tom Åge begynner å bli en mann i en viss alder.
- Jeg begynner å bli gammal, så jeg har rukket å reise mye i livet, men nå kjenner jeg meg ferdigreist.
Han vil helst tilbringe så mye tid som mulig på det lille småbruket sitt ute i havet i Nord-Norge. Derfor har han heller ikke tid til å gjøre korte seminarer, som erfaringsmessig ofte ikke leder til reell endring. Han ønsker heller å rette fokuset mot noen få utvalgte, langsiktige prosjekter.
- Det er derfor Ungdomsløftet er så vanvittig interessant, for du har mulighet til å få gjort noe over tid.
Han vektlegger at nye idéer må forankres. Alle må vite hvorfor de gjør det de gjør og hvilken verdi som ligger til bunn.
- Det er ofte snakk om kulturendring, og det tar tid. Jo mer konservativ en organisasjon er, jo lengre tid tar det. Og det er jo ganske konservativt i korps-Norge. Det ligner på da jeg spilte i korps, og det er 50 år siden! Så hvis man skal endre noe her, så er det langdryge prosesser.
- Jeg har ikke sett noen annen organisasjon som går så langt i den type medvirkning og medbestemmelse. I idretten er det ofte noen gamle herrer (som meg) som vet best hvordan ting skal foregå, for de har jo ‘prøvd alt som finnes i verden, så de har jo svarene, sier han og klukker.
Et hemmelig og lukket miljø
Selv om Tom Åge har spilt i korps, er det mange, mange år siden. Han representerer derfor et blikk utenfra.
- Jeg ser fortsatt på korps-Norge som en slags sekt, som jeg må prøve å forstå. Hva er greia? Han synes at korpsbevegelsen har stengt seg litt inne. - Øvelsene foregår langt inni en gang i et rom, og det er ikke noe skilt utenfor der det står ‘kom gjerne innom og hør’.
Han undrer seg over hvorfor ikke flere korps åpner dørene for ikke-utøvere, og viser til fotballen. På fotballtreninger finner man stadig familie og venner som ser på, og som liker å være en del av fellesskapet. Selv var han på mange fotballtreninger med barna sine (han har seks av dem!).
- Jeg er lidenskapelig uinteressert i fotball, ler han.
- Men jeg var jo der.
Mange korps er flinke til å skape et godt miljø med gode muligheter for både mestring og vekst. Tom Åge spør seg – og oss – hvem andre kan ha glede av å høre på? Kan man teste åpne øvelser? Der man ikke må være utøvende, men man kan være en del av fellesskapet likevel, som tilhører eller som støttespiller. Lua til Tom Åge med den fiffige antenna minner oss på å koble oss på andre mennesker. Og er det noe Ungdomsløftet ønsker, er det jo nettopp at korps kan koble seg på nye mennesker, med et håp om å nå ut lengre, bredere, og til flere. Kanskje må vi da tørre å stille nye og kanskje litt vanskelige spørsmål. Spørsmål som ikke bare hjelper oss å tenke utenfor boksen, men faktisk ta steget utenfor.
Da er Tom Åge god å ha med på laget.
